Dylan og døden: menneskeleg liding og narrativ etikk. Kap. 1
Chapter
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2643898Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
https://doi.org/10.23865/noasp.40.ch1Sammendrag
Døden går som ein svart tråd gjennom Bob Dylans songlyrikk. Frå debutplata i 1962 med sine dødsfikserte tradisjonelle bluessongar, via menneskeleg liding og død i protestsongar på 1960-talet til meditasjonar over eigen dødelegheit og forgjengelegdom på 1990-talet, for berre å ha nemnd tre opplagte døme. I dette kapitlet vil eg argumentere for at Dylan sine framstillingar av menneskeleg liding og død inneber ein narrativ etikk (Booth, 2002; Newton, 1995). Omgrepet narrativ etikk viser til at forteljingar presenterer oss for ulike etiske og moralske problemstillingar gjennom dei hendingane og karakterane som møter oss, og gjennom den haldninga som forteljaren og forteljinga syner fram.
Beskrivelse
I : A.Johannessen, N. Askeland, I. B. Jørgensen & J. Ulvestad (Red.), Døden i livet