Familieterapeuters forhold til bruk av utviklingspsykologisk kunnskap i klinisk arbeid. En studie av familieterapeuters beskrivelser av sitt forhold til utviklingspsykologisk kunnskap, og hvordan denne kan brukes i terapeutisk arbeid med barn og deres foreldre.

Abstract

Temaet i denne oppgaven er familieterapeuters forhold til utviklingspsykologi. Problemstillingen dreier seg om hvordan familieterapeuter vurderer nytte og relevans av utviklingspsykologisk kunnskap i sitt arbeid, og hvordan de eventuelt bruker den i praktisk klinisk arbeid. Siden familieterapifeltet rekrutterer terapeuter med utgangspunkt i ulike grunnutdanninger er det tatt med et punkt i problemstillingen som sier noe om eventuelle forskjeller utdanningsgruppene imellom. Problemstillingen berører en diskusjon i feltet som omhandler bruk av forskningsbasert kunnskap som utviklingspsykologi er et eksempel på i en narrativ tilnaerming til terapi. Narrativ tilnaerming har sin teoretiske forankring i sosialkonstruksjonisme som langt på vei avviser ekspertkunnskap til fordel for lokal kunnskap.