| dc.description.abstract | Overordnet perspektiv for masteroppgaven har vært å belyse de utfordringer institusjonsdiakonien står i som arbeidsgiver i en sekulær og pluralistisk samtid. Videre konkretisert gjennom forskningsspørsmål som; hvilke dilemmaer møter en kristen organisasjon når organisasjonen legger strategier for flerkulturell inkludering av ansatte, og
når flerkulturell også kan bety flerreligiøs. Problemstillingen i studien er: Hvordan reflekterer ledere i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) over ansettelse av
personer som er tilknyttet et annet religiøst trosgrunnlag enn organisasjonens kristent forankrede grunnlags- og styringsdokumenter, med særlig henblikk på muslimer? Dette blir belyst ved hjelp av metodetriangulering mellom en kvantitativ pilotundersøkelse og
en kvalitativ intervjuundersøkelse. På bakgrunn av spørreundersøkelsen og kriterier knyttet til utvelgelsen ble det syv virksomhetsledere som utgjør respondentene. I tillegg intervjuet jeg
generalsekretær i organisasjonen. Hans stilling og rolle i organisasjonen utgjør en særlig informasjonsmulighet i tilknytning forståelse av organisasjonen som helhet og tolkning av grunnlagsdokumentene.
For et teoretisk innsteg i problemstillingen henter jeg perspektiver fra fagområder
innen teologi/diakoni, filosofi, flerkulturell integrering, religionssosiologi og verdibasert ledelse. Hovedsiktet med teorien er nærmere å kunne belyse hvordan vi kan forstå SKBOs diakonale forankring, hvilken kontekst SKBO står i og hvilke utfordringer som ligger i
skjæringspunktene mellom en sekulær og pluralistisk samtid og en organisasjons kristne forankring og identitet. I analysen kommer ledernes verdifokus særlig tydelig fram. Verdiene ser ut til å ha overtatt for en kristen trosbekjennelse og teologiske dogmer, både språklig og substansielt.
Sekulariseringsprosessen nøytraliserer det tradisjonelle kristne språket og holdninger. Den spesifikt diakonale og teologiske tolkningsrammen ligger i organisasjonen og dens toppledelse. Det medfører en større vekt på den institusjonelle profileringen av diakonal
forankring, enn at diakoniprofil skal garanteres av ansattes personlige livssyn. I møte med søkere med annen trostilhørighet er lederne fortrinnsvis opptatt av å vurdere søkerens holdning til brukerne på virksomheten. Vurderingene med brukerperspektivet i fokus antyder
at eventuelle inkluderingsdilemmaer i større grad handler om kulturelle forskjeller enn eventuelle religiøse forskjeller. | en |
