Ledelse av prestetjenesten på prostiplan. Hvilke kjennetegn og forventninger knytter proster og prester til prostetjenesten ved overgang til de nye tjenesteordningene. En intervjuundersøkelse blant 4 proster og 16 prester i Hamar bispedømme

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven er de nye tjenesteordningene for proster og sterkt reviderte tjenesteordningene for menighetsprester som ble vedtatt 16.04.2004. De ble gjort gjeldende for prostene og for nyansatte menighetsprester fra 01.07.2004, men krevde samtykke i ved signering av nye arbeidsavtaler for menighetsprester ansatt før 01.07.2004. Dette fordret en implementeringsprosess. Derfor er det først i løpet av 2006/2007 at de nye tjenesteordningene blir gjeldende for alle – unntatt de prestene som ikke har villet signere nye avtaler. Prostene har hatt en sentral rolle i å lede denne store endringen som medfører at prostene har fått mer lederansvar for presteskapet i sitt prosti, og at alle menighetsprestene nå har hele prostiet som sitt tjenestedistrikt og ett eller flere sokn som særskilt arbeidsområde. Prestegjeldsgrensene har mistet mye av sin betydning. Inn i denne situasjonen var det jeg ønsket å undersøke ledelse av prestetjenesten på prostiplan som masteroppgave i verdibasert ledelse ved Diakonhjemmet Høgskole.