Har FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet sin kritiske vurdering av «danskhed» medført nye tiltak og ny kommunikasjon i den politiske og kirkelige sfæren?

Abstract

Danskhet kan forstås både som en diskursiv strategi og som et mer substansielt begrep, som spesifiserer visse forventninger for å tilhøre det danske kollektivet. De siste par tiårene har vært dominert av en danskhet-forståelse som holder danske verdier opp mot særlig islam. Artikkelen viser at danskhet kan forstås på flere måter enn som en generell avstandstaken fra islam. FNs tidligere spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet uttrykte kritikk av danskhet – i tre ulike dokumenter – etter besøket i Danmark i 2016. Han presenterte anbefalinger for en mer inkluderende danskhet. Artikkelen identifiserer innholdet i det substansielle begrepet danskhet, som blant annet kan knyttes til den danske åndsfrihetstradisjonen. Artikkelen drøfter om noen av endringene i politikk og kommunikasjon fra danske politikere eller endringene i kommunikasjon fra folkekirken kan føres tilbake til kritikken og anbefalingene fra FNs spesialrapportør. Artikkelen finner at noen av de politiske endringene er i tråd med anbefalingene fra FNs spesialrapportør, mens folkekirken i sin kommunikasjon nylig har endret begrepsbruken – vekk fra begrepet danskhet