Har FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet sin kritiske vurdering av «danskhed» medført nye tiltak og ny kommunikasjon i den politiske og kirkelige sfæren?
Peer reviewed, Journal article
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3134003Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Artikler / Articles [1183]
- Publikasjoner fra CRIStin [1129]
Originalversjon
Haugen, H. M. (2024). Har FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet sin kritiske vurdering av «danskhed» medført nye tiltak og ny kommunikasjon i den politiske og kirkelige sfæren?. Dansk Tidsskrift for Teologi Og Kirke, 51(1), 24–46.https://tidsskrift.dk/dttk/article/view/146669Sammendrag
Danskhet kan forstås både som en diskursiv strategi og som et mer substansielt begrep, som spesifiserer visse forventninger for å tilhøre det danske kollektivet. De siste par tiårene har vært dominert av en danskhet-forståelse som holder danske verdier opp mot særlig islam. Artikkelen viser at danskhet kan forstås på flere måter enn som en generell avstandstaken fra islam. FNs tidligere spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet uttrykte kritikk av danskhet – i tre ulike dokumenter – etter besøket i Danmark i 2016. Han presenterte anbefalinger for en mer inkluderende danskhet. Artikkelen identifiserer innholdet i det substansielle begrepet danskhet, som blant annet kan knyttes til den danske åndsfrihetstradisjonen. Artikkelen drøfter om noen av endringene i politikk og kommunikasjon fra danske politikere eller endringene i kommunikasjon fra folkekirken kan føres tilbake til kritikken og anbefalingene fra FNs spesialrapportør. Artikkelen finner at noen av de politiske endringene er i tråd med anbefalingene fra FNs spesialrapportør, mens folkekirken i sin kommunikasjon nylig har endret begrepsbruken – vekk fra begrepet danskhet