Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNytrøen, Ingebjørg
dc.date.accessioned2023-10-03T08:40:55Z
dc.date.available2023-10-03T08:40:55Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3093685
dc.description.abstractDenne masteroppgaven tar for seg problemstillingen om hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet påvirkes av å jobbe i et høyt spenningsfelt mellom omsorg og kontroll i kriminalomsorgen. Studien er basert på hermeneutisk fenomenologi og symbolsk interaksjonisme, og benytter en kvalitativ casestudie som inkluderer deltakende observasjon over en tidsperiode på 60 timer, samt fem semistrukturerte intervjuer med nøkkelinformanter på ulike organisasjonsnivåer. I løpet av feltperioden gjennomførte jeg åtte samtaler med ulike informanter og skrev feltnotater både underveis og etter hver vakt. Følgende tre forskningsspørsmål besvarer oppgavens problemstilling: Hvordan er de fengselsansattes arbeidshverdag i kriminalomsorgen, hvordan de påvirkes av det psykososiale arbeidsmiljøet, og hvordan oppfølgingen av det psykososiale arbeidsmiljøet er fra ledelsen i kriminalomsorgen. I tillegg utforsker studien hvordan fengselsbetjenter og mellomledere opplever denne oppfølgingen. Med oppfølging menes i hovedsak å følge opp arbeidstakers behov, trivsel og arbeidsprestasjoner for å sikre et godt arbeidsmiljø. Hovedfunnene i oppgaven viser at fengselsansatte opplever mange ulike påkjenninger, og at spenningsfeltet mellom kontroll og omsorg kjennetegner deres arbeidshverdag. Selv om de opplever det psykososiale arbeidsmiljøet som godt, er risikoen for belastningslidelser likevel høy på grunn av krevende innsatte, å bli utsatt for hendelser, uforutsigbarhet og manglende ressurser. Det kommer frem at god kollegastøtte er avgjørende for trygghet og trivsel blant fengselsbetjentene. Ledelsen oppleves som tydelige på at de har en god oppfølging av sine ansatte, og de ansatte opplever i hovedsak god oppfølging. Det er likevel mangler når det kommer til oppfølging av hverdagsslitasje og symptomer på belastningslidelser. Ledere og fengselsbetjenter er enige om at det mangler oppfølging av dette, og at det både er ønskelig og nødvendig med mer kunnskap om forebygging, symptomer på belastninger og belastningslidelser. Studien konkluderer med at det er et godt psykososialt arbeidsmiljø i kriminalomsorgen til tross for at de ansatte påvirkes av å jobbe i et høyt spenningsfelt mellom omsorg og kontroll III hvor de blir eksponert for mange belastninger. Ledelsen bør fortsette å fokusere på å ivareta de ansattes psykososiale arbeidsmiljø og sikre god oppfølging og støtte, spesielt med tanke på de spesielle utfordringene som ansatte i kriminalomsorgen står overfor. Studien anbefaler blant annet mer forskning for å undersøke hva slags konkrete tiltak som kan redusere risikoen for belastningslidelser og forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet blant ansatte i kriminalomsorgen. Det er også viktig å undersøke hvorfor mange ansatte ikke ønsker å anbefale yrket til sine nærmeste, noe som kan indikere en manglende yrkesstolthet. En annen interessant forskning hadde vært å se nærmere på symptomer på belastningslidelser hos vaktledere som sannsynligvis står i flest konflikter i fengslene, og sammenligne dem opp mot resten av de fengselsansatte.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Osloen_US
dc.subjectverdibasert ledelseen_US
dc.subjectkvalitativ casestudieen_US
dc.subjectomsorgen_US
dc.subjectkontrollen_US
dc.subjectkriminalomsorgen_US
dc.subjectpsykososialt arbeidsmiljøen_US
dc.titleSpenningsfelt mellom omsorg og kontroll. En kvalitativ casestudie om hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet påvirkes av å jobbe i en organisasjon med et høyt spenningsfelt mellom omsorg og kontroll.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderForfatteren har opphavsrettighetene til oppgaven. Nedlasting for privat bruk er tillatt.en_US
dc.source.pagenumber97en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel