| dc.description.abstract | Jeg har hatt til hensikt å utforske mellomlederen i Ortopedisk klinikk sine erfaringer med og opplevelse av endringsprosesser i den organisasjonskulturen og innenfor de rammene som Oslo universitetssykehus representerer. Hvorvidt mellomlederen har et bevisst forhold til organisasjonskulturen og eget handlingsrom, hvordan dette eventuelt gir føringer for handling og holdning til endringsprosesser, alternativt om de opplever ubevisste verdistyrte reaksjoner på endringsprosesser.
Tema for masteroppgaven er endringsledelse i offentlig helsevesen.
Innledningsvis vil jeg informere leseren om at datainnsamling fant sted i 2022. Det vil si at informantenes beretninger om opplevde erfaringer på dette tidspunktet ikke var påvirket av budsjettrammene for 2023, et eventuelt innskrenket handlingsrom, eller initierte endringsprosesser etter dette.
For å hjelpe å avdekke min problemstilling om hva som begrenser mellomlederens mulighet til å gjennomføre endringer, så formulerte jeg tre forskningsspørsmål; Hvordan påvirker organisasjonskulturen mellomlederens evne til endring? Hvordan påvirker tilhørighet til fagprofesjon mellomlederens evne til endring? Hvordan påvirker organisasjonens rammer mellomlederens handlingsrom i endringsarbeid?
Av tidligere forskning og studier innenfor ledelse og endringsledelse har jeg undersøkt hvordan myndighetene ser på ledelse og endringsledelse innenfor staten og dens institusjoner. Av teoretisk forankring har jeg lent meg på ulike ledelsesteorier, der ledelse defineres som «en prosess rettet mot å påvirke andre menneskers tenkning, holdning og adferd for å oppmuntre til innsats for å nå felles mål» (Jacobsen & Thorsvik, 2019, s. 405).
Min ontologiske forankring til problemstillingen er sosialkonstruktivistisk, der jeg mener at endring er et sosialt konstruert fenomen som et resultat av historiske og sosiale prosesser i organisasjonen og institusjonen OUS. Jeg har benyttet meg av en kvalitativ intervjustudie og har valgt en fenomenologisk hermeneutisk metode som lener seg til både fenomenologien og hermeneutikken. Dette er en kombinert metode som åpner opp for et bredere og mer kritisk syn på både fenomen og tekst.
Jeg har innhentet empirisk data i et bredt lederspenn i Ortopedisk klinikk hvor informantene er representert ved forskjellige fagprofesjoner i klinikken. Temaene som kommer fram av denne studien er at mellomlederens evne til gjennomføring av endringer blir begrenset av manglende opplevelse av mening og nytte, av manglende reell medvirkning, av organisasjonskulturen og av rammer.
På bakgrunn av mine funn er min konklusjon at mellomlederens mulighet til å gjennomføre endringer, begrenses av en manglende felles forståelse mellom organisasjon, toppledelse og den kliniske virksomhet av behovet for endring. Det synes å være en tilsvarende diskrepans i forståelsen i viktigheten av å ha et felles mål for endring. | en_US |
