| dc.description.abstract | Tema og problemstilling for denne masteroppgaven er hvilke mekanismer som bidrar til antallet kvinnelige politiansatte med personallederansvar i Norge. Dette er utforsket ved hjelp av organisasjonsteori, Glasstaket, makt, seksuell trakassering og sosialpsykologiske teorier som selvverd og sosial identitet. Formålet med studien er å belyse mulige mekanismer for en mulig videreutvikling av nåsituasjon og for å møte overordnede styringsmål om kjønnsbalanse og likestilling. For innsamling av empirisk materiale er det gjennom snøballmetodens rekrutteringsstrategi gjennomført seks semistrukturerte dybdeintervjuer med kvinnelige politiutdannede uten personallederansvar. Systematisk tekstkondensering (Malterud, 2011, 2017) er brukt som analytisk metode.
Undersøkelsen viser en organisasjonskultur inneholdende mekanismer som fungerer som mulige barrierer for kvinnelige politiansattes karriereutvikling, og mulighet for lederansvar. Studien fant at kvinner forskjellsbehandles fra menn ved tildeling av muligheter, og i mellommenneskelige relasjoner. Seksuell trakassering og organisatorisk (u)kultur kan se ut til å være utbredte fenomener kvinner må navigere i. Seksuell trakassering ble i tillegg funnet å ikke håndteres tilfredsstillende av ledere. Videre fant studien at de ulike mekanismene kan ha negativ innvirkning på kvinners selvfølelse og selvverd. Studien fant gjennom dette at kvinnelige politiansatte underordnes mannlige ansatte, som medfører at de kan se ut til å ikke anerkjennes som reelle likeverdige lederkandidater i organisasjonen. Studiens funn er drøftet og kondensert i en mekanismemodell, gjennom metodekapittelet er begrensinger av studien presentert. Avslutningsvis er utvalg av annen mulig videre forskning presentert. | en_US |
