Det nye livet i Norge – om forhåpninger, utfordringer og hverdagsmestring En kvalitativ studie om flyktningers mestring av den nye hverdagen i Norge og deres opplevelse av livskvalitet etter bosetting
Master thesis
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3025767Utgivelsesdato
2022-05Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Formålet med denne studien har vært å løfte frem bosatte flyktningers stemme i deres
opplevelse av hvordan den nye hverdagen i Norge er. Jeg har ønsket å innhente kunnskap
om hvilke forhåpninger de hadde om livet i Norge før de kom hit og få en større forståelse
for hvordan livet i Norge faktisk har blitt. Funnene er drøftet i lys av relevant teori om blant
annet ulike migrasjonsfaser og migrasjonsstrategier, tilhørighet og om hvordan man kan
mestre hverdagen til tross for de utfordringene man møter og de vonde opplevelsene man
har med seg. Det vitenskapsteoretiske ståstedet i studien har vært den hermeneutiske
modellen med fokus på å skape større forståelse.
Jeg brukte semi-strukturerte intervju og hadde samtaler med seks flyktninger som hadde
bodd i Norge mellom to og sju år. I intervjuene var vi innom temaer som forhåpninger,
utfordringer og livskvalitet. Da analyserapporten skulle skrives, ble den delt i fire ulike
hovedtemaer. Det første temaet var «Å reise fra noe». Her fortalte flyktningene om hvordan
mangel på blant annet trygghet og rettigheter var årsaker til at de følte seg tvunget til å reise
fra hjemlandet sitt. Tema to kalte jeg «Å komme til noe». Dette handlet om hvilken
kunnskap informantene hadde om Norge på forhånd og utfordringer i den nye hverdagen.
De fortalte om utfordringer knyttet til språk og kommunikasjon, samfunn og uskrevne regler.
Tema tre fikk navnet «Å ha et godt liv i Norge». Her ble viktige verdier identifisert, og
informantene fortalte om betydningen av økonomisk sikkerhet og tilhørighet til samfunnet.
Den siste kategorien kalte jeg «Å mestre hverdagen i Norge». Funnene ble drøftet i lys av
teorier om salutogenese. Studien belyser hvilke ressurser som kan gjøre det lettere å mestre
den nye hverdagen og følgelig fremme helse og livskvalitet. Informantene snakket om
språket som ressurs, om viktigheten av å være selvstendig og hvordan man kan forholde seg
til det som er vondt og vanskelig både i hjemlandet og her i Norge.
Håpet er at vi som samfunn i større grad kan forstå hvordan majoritet og minoritet kan leve
sammen på best mulig måte. The purpose of this study has been to raise the voice of settled refugees on how they
experience their new everyday life in Norway. I have wanted to obtain knowledge about
what they hoped for before they came to Norway and get a bigger understanding of how
their life in Norway has actually turned out. The findings are discussed in light of relevant
theories about different phases and strategies of migration, belonging and how to master
everyday life despite the challenges one faces and the bad experiences one carries. The
philosophy of science in this study has been the hermeneutic model, focusing on creating a
deeper understanding.
I used semi-structured interviews and had conversations with six refugees who had been
living in Norway between two and seven years. In the interviews we talked about topics such
as hopes, challenges and quality of life. When writing the analysis report, it was divided into
four different main topics. The first topic was «To leave something». The refugees talked
about how the lack of safety and rights were examples of reasons why they felt forced to
leave their home-country. The second topic was named «To come to something». This was
about the knowledge the informants had about Norway before they came and about
challenges in the new everyday life. They talked about challenges in language and
communication, society and unwritten rules. Topic three was named «To have a good life in
Norway». Important values were identified, and the informants talked about the importance
of economic security and belonging to society. I named the last topic «To master everyday
life in Norway». The findings were discussed in light of theories of salutogenesis. The study
highlights which resources can make it easier to master the new everyday life and
consequently promote health and quality of life. The informants talked about the language
as a resource, about the importance of being independent and how one can deal with the
painful and difficult things both in your home country and here in Norway.
The hope is that as a society we can become more able to understand how majority and
minority can live together in the best possible way.