Når vi føler oss trygge hos dem, gir vi tryggheten videre til barna våre Minoritetsforeldres opplevelser i møte med den norske helsestasjonen

Abstract

Denne masteroppgaven i Interkulturelt arbeid er en kvalitativ studie, som undersøker hvordan 10 minoritetsforeldre med flyktningbakgrunn opplever møtet med den norske helsestasjonen. Helsestasjonen skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud som tilbyr målrettede og likeverdige helsetjenester. Utgangspunktet for enhver konsultasjon på helsestasjonen skal være barnet og familiens behov. Økende kulturelt mangfold, krever økt kompetanse om ulike foreldreperspektiv for å være i stand til å oppfylle helsestasjonens mål. Foreldre som opplever mestring i foreldrerollen, kan etablere trygge oppvekstsvilkår og gode helsebetingelser for barna sine. Helsedirektoratet anbefaler at helseveiledningen til minoritetsfamilier skal tilpasses deres behov og det skal vises kultursensitivitet. Målet med studien har derfor vært å oppnå økt forståelse, kompetanse og kvalitet knyttet til helsetjenester til målgruppen. Det vitenskapelige grunnlaget for undersøkelsen er inspirert av hermeneutikk og sosialkonstruktivisme. Resultater fra studien viser at minoritetsforeldrene betraktet helsestasjonen som en viktig arena for veiledning og støtte i foreldrerollen. Det brede faglige innholdet i helsestasjonsprogrammet kan bidra til integreringen, ved å tilby individuell informasjon og veiledning om oppvekst i det norske samfunnet. Helsepersonellets relasjonskompetanse er verdsatt, og av betydning for foreldrenes opplevelse av støtte og mestring. Dette kommer spesielt til syne i de individuelle konsultasjonene. Gruppekonsultasjonene kan bli opplevd som en kilde til sosialt fellesskap. Denne undersøkelsen viser at helsestasjonens gruppekonsultasjoner ikke alltid representerer et lavterskeltilbud for minoritetsforeldre. Her viste funnene en utfordring knyttet til å tilby et likeverdig gruppetilbud til denne målgruppen. Funn knyttet til språkbarrierer og bruk av tolk, indikerer gode rutiner for bestilling av tolk. Imidlertid antyder funnene i denne undersøkelsen, behov for å øke kvaliteten i tjenesten, både med tanke på bruk av tolk og tolkens faglige nivå. Undersøkelsen konkluderer med at foreldre stort sett opplever høy grad av tilfredshet med innholdet i helsestasjonstilbudet. Det er behov for å utvikle kvaliteten i bruken av tolk, og utvikle gruppetilbudet i retning av å representere et lavterskeltilbud som imøtekommer minoritetsforeldre sitt behov for sosiale møteplasser i den nye tilværelsen som foreldre i et nytt land.

This master's thesis in Intercultural work is a qualitative study, which examines how 10 minority parents with a refugee background examines how minority parents experience the encounter with the Norwegian public health clinic. The health clinic should be an easily accessible low-threshold service that offers targeted and equal health service for all. The basis for any consultation at the health clinic must always be to take care of the child and the family's needs. The increased cultural diversity in Norway, requires an increase in knowledge of the different perspectives of the parent role. Parents with good parenting skills are more able to establish a safe environment and good health outcomes for their children. The recommendations of the Norwegian Directorate of Health regarding the health of minority families emphasizes the importance of adapting to their needs and at the same time show an sensitivity towards their culture.The aim of this study has therefore been to achieve increased understanding, competence and quality related to health services for the target group. The scientific basis for this study is built upon the theories of hermeneutics and social constructivism. Results from the study show that the minority parents considered the public health clinic as an important arena for guidance and support in the parental role. The broad academic content of the public health program, as offered, can contribute to the integration, by offering information and guidance on growing up in Norwegian society. The health professional’s ability to create relationships is valued, and of importance for the parents' experience with support and coping mechanisms. This is particularly evident in the individual consultations. The group consultations can be experienced as an important arena for social gatherings. However, the survey shows that the public health clinic’s group consultations do not always represent a low-threshold service for minority parents. It is a strong recommendation from the Norwegian Directorate of Health that the public health clinic should offer all parents the opportunity to participate in group consultations. This study may indicate that the public health clinic has a difficult challenge ahead with regard to being able to offer equal services to this target group. Findings related to language barriers and the use of interpreters indicate good practices for engaging an interpreter. However, the findings may indicate a need to increase the quality of the service, both in terms of the use of the interpreter and the interpreter's professional level. The survey concludes that parents generally experience a high degree of satisfaction with the service provided at the health center. There is to improve the quality of the service relating to the use of interpreters in terms of threshold and outcomes. There is also a need to further develop the group consultation practice such that it represents a readily available and low threshold service that meets the needs of minority parents as a social meeting place as they endeavor to establish themselves in a new land.