Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBekkelund, Karoline
dc.date.accessioned2022-09-05T07:54:48Z
dc.date.available2022-09-05T07:54:48Z
dc.date.issued2022-05
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3015661
dc.description.abstractBakgrunnen for oppgaven er den sentrale betydningen pårørende har som en del av den norske velferdsstatens helsepolicy og et interessefelt for foreldre til barn med sammensatte behov. “Vi - de pårørende” er en strategi for pårørende som kom underveis i masterstudiet og jeg ønsket å utforske strategien og handlingsplanen. Forskning på feltet viser at foreldre som pårørende opplever mange utfordringer slik at medborgerskapet deres utfordres i møte med tjenesteapparatet. På bakgrunn av denne forskningen er min problemstilling hvilke tematikker om møtet med hjelpeapparatet for foreldrene til funksjonshemmede barn kommer frem i pårørendestrategien “Vi - de pårørende” (Helse- og omsorgsdepartementet, 2020), og hvordan kan disse fremstillingene tolkes i lys av teorier om medborgerskap? Problemstillingen er knyttet til “Vi - de pårørende” som dokument og hva dette dokumentet kan bety for foreldre til barn med sammensatte behov sitt møte med helsetjenestene i lys av medborgerskapsteori. Med bakgrunn i dette har jeg valgt en kvalitativ forskningsmetode med kritisk tilnærming, studien er en kritisk diskursanalyse etter Carol Bacchi (2009) sin “What´s the problem represented to be?”-metode som forskningsspørsmål med en multimodal analyse knyttet til bruken av bilder og tekstlige virkemidler, gjort etter verktøy fra Joar Skrede (2017) og Tonje Hitching et al. (2011). Oppsummert gir analysens resultater og hovedfunn tre hoved diskurser om foreldre sine møter med tjenestene. Anerkjennelsesdiskurs, ansvarsdiskurs og medvirkningsdiskurs, samt at det gjennom analysen tolkes frem en manglende maktdiskurs. Diskusjonen omhandler hvordan diskursive, subjektiverende og levde effekter kan virke inn på foreldre til barn med sammensatte behov sine møter med tjenesteapparatet. Rammeverk for teori har jeg benyttet meg av Nancy Fraser sin rettferdighetsteori, Sherry Arnstein sin deltakelsesstige og Thomas Boje sine teorier om medborgerskap. Gjennom bruk av de teoretiske rammeverkene diskuterer jeg hvordan diskursene fra resultatet kan ha en praktisk betydning og effekt på handlingsrommet for foreldre til barn med sammensatte behov.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectdiskursanalyseen_US
dc.subjectforeldreen_US
dc.subjectpårørendeen_US
dc.subjectmedborgerskapen_US
dc.titleMedborgerskap for foreldre til barn med sammensatte behov i møte med helsetjenestene En kritisk diskursanalyse av «Vi - de pårørende»en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber113en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal