Sykepleieres erfaringer med samhandlingsprosessen

Abstract

Innledning: Stadig flere personer rammes av en kreftsykdom, en av tre får nå sykdommen i løpet av sitt liv (Kreftregisteret, 2020). Helsevesenet og sykepleierne må ta hensyn til det økende antallet kreftpasienter som da vil være i behov av sammensatte og koordinerte tjenester. Sykepleierne og kreftsykepleierne har tatt en sentral og koordinerende rolle i samhandlingen ved overføringen av pasienter mellom sykehus og hjemmetjeneste. Til tross for at det har vært betydelig innsats og fokus rettet mot hvordan man kan gjennomføre utskrivelser fra sykehus, gjenstår problemet med å sikre kontinuitet og god samhandling i overføringen mellom tjenestenivåene. Hensikt: Artikkelens hensikt er å belyse sykepleieres erfaringer med samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste ved overføring av kreftsyke pasienter. Metode: Artikkelen er en litteraturstudie som tar for seg eksisterende forskning, fagartikler og faglitteratur. Det er anvendt studier med kvalitativ metode. Resultat: Studienes resultater viser at sykepleierne erfarer flere utfordringer ved overføringen av pasientene mellom tjenestene. De opplyser om et sårbart kommunikasjonssystem som var preget av manglende tillit til det elektroniske meldingssystemet. Sykepleierne opplever også å ha begrenset makt og innflytelse i samhandlingen. Pasientene skrives raskt ut uten at hjelpetilbudet er tilpasset behovet, erfaringene var at det da kunne mangle resepter og medisiner, samtidig som det også kan være uoverensstemmelser i pasientens medisinlister. Studiene viser til at sykepleierne har liten tillit til hverandres kunnskap og en manglende forståelse for hverandres arbeidsområde i forbindelse med samhandlingsprosessen. Den manglende forståelsen bygger på at tjenestenivåene har ulike perspektiver på hva som skal vektlegges ved pasientens behov og situasjon i samhandlingen. Kreftsykepleier og kreftkoordinator ble av sykepleierne i studiene sett på som viktige ressurs personer, det var av betydning for sykepleierne å ha en fast kontakt person ute i kommunene. Konklusjon: Litteraturstudiens resultater viser til et sårbart kommunikasjonssystem hvor kombinasjonen av skriftlig og muntlig kommunikasjon vil være viktig for å sikre bedre pasientoverganger og minimere risiko for uønskede hendelser. Et felles IKT system kan bedre informasjonsoverføringen og øke tilliten til meldingssystemet. Ulike perspektiv og manglende innsikt kan trolig forstås ut ifra faglige ulikheter mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Sykepleiernes opplevelse av begrenset makt og innflytelse kan sees i sammenheng med at det er ulike forventninger i kommune og sykehus til når pasientene anses 5 som utskrivningsklare. Artikkelen gir et lite innblikk i hvilke erfaringer sykepleierne har fra samhandlingsprosessen om utskrivelse.