Barn som pårørende til forelder med uhelbredelig kreft

Abstract

Innledning: I 2010 fikk helsepersonell plikt til å kartlegge og ivareta barn som pårørende. Studier kan tyde på at manglende tid, kompetanse og konkurrerende arbeidsoppgaver er årsaken til at barn fremdeles ikke får den oppfølgingen de trenger. Til tross for gode intensjoner. Problemstilling: «Hvordan kan kreftsykepleier bidra til opplevelse av trygghet hos barn som pårørende av forelder med uhelbredelig kreft?» Metode: Denne oversiktsartikkelen er en litteraturstudie basert på ni forskningsartikler, en fagartikkel og annen relevant litteratur. Resultat: tidspress, lite kompetanseheving, mangel på støtte fra ledelsen og en opplevelse av utilstrekkelighet går ut over oppfølgingen til barn som pårørende. Konklusjon: kreftsykepleier bidrar til en opplevelse av økt trygghet til barn som pårørende med forelder av uhelbredelig kreft ved å sette av tid til å møte barnas behov på en faglig og profesjonell måte som er satt i system.