| dc.description.abstract | Innledning med bakgrunn: Hvert år opplever nesten 4000 barn og unge at mamma eller pappa får kreft, omtrent 700 barn opplever at mor eller far dør i kreftsykdom. Barn som opplever en alvorlig syk forelder har stort behov for informasjon, bli hørt og trenger å føle seg involvert i sykdomsforløpet. Barnet får da muligheten til å forberede seg på det som kommer, enten forelderen overlever eller dør. Helsepersonell er pålagt og se at barn som pårørende blir i varetatt. Denne litteraturstudien ble gjennomført med hensikt om å gjennomgå eksisterende litteratur for å se hvordan barn som pårørende blir ivaretatt i en slik situasjon.
Metode: Har utført en litteraturstudie ved å søke etter relevante forskningsartikler i databasene Oria, Cihnal og Idunn. I tillegg er annen relevant litteratur anvendt.
Resultat: Forskningen viser at barns behov for informasjon når mor eller far er kreftsyk ikke blir tilstrekkelig dekket. Legene og sosialarbeiderne ser sjelden barn som pårørende, sykepleierne føler seg utilstrekkelig, de mangler kompetanse og har liten støtte av ledelsen. Foreldrene opplever liten støtte fra sykepleierne når de skal informere barna. Barna som var med pilotprosjektet «See Me» fikk god oppføling og var tilfreds.
Konklusjon/oppsummering: Sykepleierne trenger mer kompetanse slik at de kan innfri sine lovpålagte plikter i forhold til barn som pårørende. Foreldrene trenger mer støtte av sykepleierne når de skal informere barna om kreftsykdommen, behandlinga og etter endt behandling. Kreftsykepleier kan ta initiativ til internundervisning for sykepleierne, samt kontakte ledelsen for å få mer fokus på barn som pårørende. | en_US |
