| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven er ledelse i skjæringspunktet mellom ulike ledernivå i Den norske kirke. Studiens formål er å belyse hvordan selvforståelse som leder påvirker arbeidet med å gå opp grenseoppganger mellom prost og sokneprest ved prostesetet, for å se hvordan de ivaretar arbeidet med å være strategiske og åndelige ledere i menigheten.
Prosjektets problemstilling er «Hvordan arbeider prost og sokneprest ved prostesetet for å bli strategiske og åndelige ledere i menigheten?»
Studien tar utgangspunkt i Saxegaard (2009) sin modell av presten som symboliserende, strategisk og samhandlende leder, samt erfaringer med selvledelse i kirkelig sammenheng (Sløk & Villadsen, 2008).
Dette er et kvalitativt studie, der dybdeintervju med fire proster og fire sokneprester har gitt data til å analysere deres forståelse av eget lederansvar, relasjonen mellom prost og sokneprest ved prostesetet, og om og på hvilke felt organisasjonsstrukturen gir særlige utfordringer.
Undersøkelsen viser at både proster og sokneprester ved disse prostesetene har en klar identitet som kirkelige ledere, fortrinnsvis på hvert sitt nivå. Det finnes erfaringer i materialet der strukturene i organisasjonen kompliserer samhandling. Relasjonene mellom prost og sokneprest er likevel gode, og mekanismen synes å være en fortrolig dialog. Dette krever tid, og det er verdt å vurdere om dette går ut over organisasjonens effektivitet og eksterne kontaktflate.
Resultatene fra undersøkelsen er diskutert med utgangspunkt i Saxegaard sin modell, med en tilføyelse av et punkt om koordinering, som ikke er beskrevet i modellen. Jeg finner at proster og sokneprester kan være tjent med et dynamisk forhold til begrepene symboliserende, strategisk, samhandlende og koordinerende for å tolke sitt lederansvar.
Studien begrenses av omfanget, det vil ikke være mulig å generalisere med utgangspunkt i dette materialet. | en_US |
