Miste seg selv, finne seg selv. Hvordan lede frivillig medarbeidere slik at de opplever å bli myndiggjort som mennesker og i oppgavene de er satt til å utføre?

Abstract

Problemstillingen i denne undersøkelsen er: «Hvordan lede frivillig medarbeidere slik at de opplever å bli myndiggjort som mennesker og i oppgavene de er satt til å utføre?» Dette er åpenbart et vanskelig tema uten enkle svar. Men gjennom informantenes historier, håper jeg å komme frem til noen felles holdepunkt om hva ledelse av frivillige bør innebære. Mitt ønske er at denne kunnskapen vil gi forståelse av hva ledelse av frivillige bør omfatte, eller eventuelt ikke omfatte. Formålet er å sikre sunn, god og trygg ledelse av frivillige. Hovedfunnene er sammenfattet i følgende punkt: informantenes behov og ønske om tilhørighet, opplevelsen av å miste seg selv og opplevelsen av konformitet/gruppetilhørighet. Disse funnene er videre speilet i tidligere forskning, og da særlig gjennom Askelands lederrollemodell (2015), Sirris ledelsesmodell for frivillighet (2015) og Tjenende lederskap (2010). Kearsley sin maktforståelse, gjengitt av Kleiven og Askeland (2016), er også sentral. Jeg har valgt kvalitativ metoden hvor jeg har brukt semistrukturerte intervju for å innhente data. I alt har jeg intervjuet fem informanter. Disse er fra forskjellige sammenhenger, men de har til felles at de alle har arbeidet frivillig i en kristen organisasjon eller menighet, og de besitter alle en opplevelse av å ha «mistet seg selv» gjennom sin frivillige innsats. Diskusjonen av resultatene omhandler i hvilken grad funnene i undersøkelsen identifiserer fenomener i ledelse som kan skape historier om «miste seg selv». På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsen, foreslår jeg avslutningsvis noen premiss jeg mener bør ligge til grunn for utøvelse av ledelse av frivillige.