Brukermedvirkning i Nav. En kvalitativ studie av Nav-veilederes erfaring med og forståelse av brukermedvirkning i arbeidsevnevurderingen

Abstract

Denne masteroppgaven handler om Nav-veilederes forståelse av og erfaring med begrepet brukermedvirkning i arbeidsevnevurderingen. Arbeidsevnevurderingen er siden 2010 en lovpålagt oppfølgingsmetodikk i Nav og gjelder for personer som har behov for bistand rettet mot arbeid. Målet er at flere skal komme i arbeid og aktivitet gjennom tilpasset bistand og oppfølging. Brukermedvirkning er et viktig prinsipp og er forankret som en forutsetning for all brukeroppfølging. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan kommer brukermedvirkning til uttrykk og anvendelse i arbeid med arbeidsevnevurderingen, og på hvilken måte kan det være utfordrende å ivareta perspektivet?». Metoden som er benyttet for å innhente data er kvalitative intervjuer med seks Nav-veiledere som jobber med arbeidsevnevurderingen. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av en temasentrert tilnærming. Resultatet fra analysen er drøftet i lys av teorier om brukermedvirkning, makt og bakkebyråkrati, og tidligere forskning. Temaene som er trukket frem i analysen er: (1) Bakgrunnen for brukermedvirkningsarbeidet i arbeidsevnevurderingen (2) Brukermedvirkning i praksis og (3) Arbeidsevnevurderingens to funksjoner. I analysen av materialet fremkommer det at informantene har en kompleks arbeidssituasjon der oppgavene er mange, og tidvis kan være i konflikt med hverandre. De er ambivalente knyttet til arbeidsevnevurderingen og synes at den kan være et vanskelig arbeidsverktøy. Det kom også frem at det kan være utfordrende å ivareta brukermedvirkning i et slikt arbeid, fordi brukermedvirkning kan stå i kontrast til standarder og prosedyrer som ligger til grunn for arbeidsevnevurderingen i Nav. Informantene understreker betydningen av et godt samarbeid og en god relasjon med brukerne som viktig, og som en forutsetning for reell brukermedvirkning. Nav-veilederne hadde både like og ulike forståelser av begrepet, som kan medføre ulik praksis hos veilederne. Deres forståelse av brukermedvirkning utfordres av en byråkratisk tankegang. Studien viser at veilederne tilrettelegger for ulike grader av medvirkning i arbeidsevnevurderingen. Dette avhenger av den enkelte veilederen og hvordan situasjonen til bruker oppleves av veilederen. Det kan være store variasjoner, og det å få til reell brukermedvirkning kan være utfordrende.