| dc.description.abstract | Innledning med bakgrunn: I dag finnes det om lag 800.000 pårørende i Norge som gjør en enorm innsats for sine nærmeste. De utgjør en stor ressurs for samfunnet med tanke på økt effektivisering av helse- og omsorgstjenesten, og at pasienter i stor grad blir behandlet poliklinisk eller i eget hjem. Selv om mange pårørende ønsker å pleie og ta vare på sine nærmeste ved alvorlig sykdom, kan det imidlertid føre til økte helseplager for en del av disse omsorgspersonene. Da det beskrives ulike helseplager hos en del omsorgspersoner, er hensikten med artikkelen å rette søkelyset på partnere til kreftpasienter i livets sluttfase, og hvordan de kan ivaretas på en bedre måte.
Metode: I artikkelen benyttes litteraturstudie som metode. Artikkelen inkluderer fem kvalitative forskningsartikler, og er funnet i databasene Cinahl og Svemed. I tillegg er det benyttet annen relevant faglitteratur om temaet.
Resultat: Det er for de fleste partnere krevende å innta en ny rolle som omsorgspersoner i livets sluttfase. De har mange praktiske oppgaver i tillegg til å ta vare på sin alvorlig syke partner. Det fremheves at mange sliter med søvnproblemer, angst, depresjon, usikkerhet og bekymring, som igjen over tid kan gi alvorlige helseplager. Det å bli ivaretatt på en god måte av helsepersonell, anses å kunne forebygge helseplager hos partnere til alvorlig syke kreftpasienter.
Konklusjon: Det viser seg at partnere til kreftpasienter i livets sluttfase har behov for omsorg. For å få til et godt samarbeid i livets sluttfase og forhindre unødige belastninger, er tidlig intervensjon og kartlegging av pasienter og partneres situasjon og behov viktig. Det finnes kartleggingsverktøy som kan benyttes både før og underveis i sykdomsforløpet, for å gjøre helsepersonell mer oppmerksomme på endrede tilstander hos partnerne. | en_US |
