Skole og misjon: læring til tro eller læring til liv?

Abstract

Det Norske misjonsselskap har, som mange andre misjonsorganisasjoner, sendt ut skolemisjonærer, bygd skoler, utdannet lærere og oppfordret menigheter til å ta ansvar for skolearbeid. I min forskning på misjonens skolearbeid på Madagaskar har jeg sett på intensjoner og praksis i skolearbeidet. Skolearbeid handler om å utvikle skriftkultur (literacy), som ikke bare innebærer teknologiske ferdigheter som lesing og skriving, men å fremme lese- og skrivepraksiser som er dominert av spesifikke mål og intensjoner. På Madagaskar stod misjonens skolearbeid i en konflikt mellom misjonens mål om evangelisering og kolonimaktens ønske om å skape franske borgere. Skolearbeid var nyttig for misjonen så lenge de kunne undervise i kristendom, og den sekulære kolonimakten lot dem gjøre dette så lenge de bidrog i assimileringsprosjektet ved å undervise Fransk språk og sivilisasjon. For misjonen var det gjennom hele kolonitiden en utfordring å gi elever nok kunnskap i kristendom til å delta i kirkens arbeid samtidig som de la til rette for tilstrekkelige fransk-assimilerende skriftkulturelle praksiser slik at deres elever skulle bestå offisielle eksamener. For å analysere om misjonens skoler bidro til læring om tro eller læring om liv, må vi både se på misjonens intensjoner og hvordan de forholdt seg til lokale politiske kontekster.