| dc.description.abstract | I denne empiriske studien har jeg sett på hvilke måter oppmerksomt nærvær kan bidra til å utvikle lederes praksis-sensitivitet. Studien har hatt tre informanter, med lederposisjoner fra tre ulike sektorer.
Gjennom kurs i livsstyrketrening, gitt til informantene som en intervensjon over fire kurskvelder a 3 timer fordelt på to måneder, har informantene fått kjennskap til oppmerksomt nærvær. Studien har fire kilder til data; Logg fra informantene underveis i intervensjonen, refleksjonsnotat etter hver kursøkt, observasjon av arbeidssituasjon etter endt kursrekke og intervju etter observasjon.
Studien viser at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom den verdien jeg har til intensjon å uttrykke (verdier for praksis) og den verdien jeg oppleves å uttrykke (verdien i praksis). Og denne antakelsen blir i stor grad bekreftet av studiens empiri. Jeg mener studien bidrar med kunnskap til feltet verdibasert ledelse, ved å definere og beskrive begrepet praksis-sensitivitet på en måte som gjør det mulig å drøfte det videre. På bakgrunn av empirien har jeg skissert et forslag til en ny verdiprosess-modell som inkluderer flere sider ved verdiarbeidet for en leder, drøftet dette mot aktuell teori, og jeg har også gjennom eksempler fra empirien beskrevet hvilke etiske konsekvenser det kan få, dersom ledere ikke ansvarlig gjøres for verdiene slik de erfares av den som utsettes for praksis. Studien bekrefter at oppmerksomt nærvær kan være en måte å trene praksissensitivitet på og skisserer en mulig metode for hva praksissensitivitet er, og hvordan det kan trenes. | en_US |
