Likeverdige tjenester? Sykepleieres møte med gravide innvandrerkvinner med ekstrem svangerskapskvalme

Abstract

Dette kapitlet handler om norske sykepleieres møte med gravide innvandrerkvinner med diagnosen yperemesis gravidarum (HG), også kjent som «ekstrem svangerskapskvalme». For å beskrive og analysere sykepleiernes møte med denne spesifikke pasientgruppen har vi intervjuet syv sykepleiere ved et norsk sykehus. Vi finner at sykepleierne synes hyperemesis gravidarum er en utfordrende diagnose og at denne utfordringen styrkes når pasienten er en innvandrerkvinne. Dette relateres til ukjente former for verbale og nonverbale smerteuttrykk, økt spyttsekresjon, etiske dilemmaer når det gjelder hygiene, familiens involvering og utfordringer forbundet med mangelen på et felles språk. Når vi analyserer sykepleiernes opplevelser og praksis i lys av eksisterende teori innen fagfeltene interkulturell sykepleie og interkulturell kommunikasjon, finner vi at sykepleierne er kultursensitive i den forstand at de anerkjenner at mennesker er forskjellige. I hvilken grad de tilpasser omsorgen som et resultat av dette, varierer imidlertid. Noen forteller eksplisitt at de ikke gir den omsorgen pasienten forventer eller har rett på. Samtlige informanter mener imidlertid at kunnskap om ulike kulturer er viktig for å kunne møte disse kvinnene på en god måte, mens relevansen av andre faktorer enn kultur, slik som kvinnens individuelle situasjon, anses som mindre viktig. Vi finner at kvinnenes triple status som «gravide», «innvandrerkvinner» og «HG-pasienter» gjør disse kvinnene ekstra sårbare hva angår retten til likeverdige tjenester.