Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGunnes, Marit Elisabet
dc.date.accessioned2020-08-18T11:05:21Z
dc.date.available2020-08-18T11:05:21Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2672779
dc.description.abstractTema for oppgaven er lederes erfaring med balansen mellom tillit og kontroll. Kirkens Bymisjon, Oslo er en trosbasert ideell stiftelse, som driver flere sykehjem på oppdrag fra Oslo kommune og rammen og konteksten for oppgaven er ledere i sykehjem i stiftelsen. Formålet med oppgaven er å få større innsikt i og forståelse for hvordan tillit og kontroll kan forstås i arbeidshverdagen som leder. Min studie er knyttet til ledere i ideell sektor og bidrar til å gi et innblikk i temaet. Problemstillingen er: «Hvilke erfaringer har lederne gjort seg om balansen mellom tillit og kontroll i sitt arbeid i ideell sektor?» Mine funn er basert en kvalitativ studie, med to fokusgruppeintervjuer og to individuelle intervjuer. Studien har til sammen seks informanter, hvor alle informantene er ledere ved sykehjem som driftes av Kirkens Bymisjon, Oslo. Materialet er analysert og drøftet i lys av aktuell teori. Det er særlig vektlagt et skille mellom et sammenfallende og et motsetningsfylt perspektiv på tillit og kontroll (Øllgaard Bentzen, 2016) og Julsrud (2018) sine perspektiver på organisatorisk tillit. Et perspektiv på kontroll er revisjonssamfunnet som Power (2000) beskriver. Organisasjonskultur henviser til Scheins nivåer for kultur (Schein, 1994) og effekter av sterk organisasjonskultur (Jacobsen & Thorsvik, 2013). Dette rammer inn, klargjør og gir mening mine funn. Lederne jeg snakket med beskriver hvordan struktur og kultur er to grunnleggende faktorer for hvorvidt det er etablert en god balanse mellom tillit og kontroll, i relasjonen mellom leder og medarbeider. Balansen mellom tillit og kontroll handler først og fremst om relasjon, struktur og lederens gjennomføring/adferd. Et hovedfunn er ledernes beskrivelse og forståelse av at det kan eksisterer to kulturer som enten understøtter eller undergraver kontroll som en konstruktiv faktor for tillit. Kulturene beskrives som en dikotomi der den en kan kalles revisjonskultur og den andre for en forbedringskultur. Lederne beskriver skillet mellom et sammenfallende og et motsetningsfylt perspektiv på tillit og kontroll, hvor forbedringskultur minner om et komplementært perspektiv og revisjonskultur om et substituerende perspektiv (Øllgaard Bentzen, 2016). Forbedringskulturen forutsetter tillit mellom leder og medarbeider, og ikke revisjonskultur basert på mistillit mellom leder og medarbeider. Tillit oppleves å være en større del av identiteten til Kirkens Bymisjon, Oslo enn kontroll. Funnene fra studien sier noe om at kontroll forstås som komplementær og nødvendig for tillit, og kanskje er det behov for videre utvikling av forbedringskulturer med denne forståelse som basis.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Diakonhjemmet Osloen_US
dc.subjectverdibasert ledelseen_US
dc.subjectledelseen_US
dc.subjecttilliten_US
dc.subjectkontrollen_US
dc.subjectKirkens Bymisjon, Osloen_US
dc.titleKan tillit forutsette kontroll og kontroll forutsette tillit? En studie av lederes erfaringer om balansen med tillit og kontroll i ideell sektor.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber85en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel