Tillit i ny drakt. Hva hemmer og fremmer translasjonen av tillitsbasert styring og ledelse fra politisk sak til praktisering i hjemmetjenesten? En intervjustudie av toppledere i Oslo kommune, og ledere på ulike nivåer i hjemmetjenesten.

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å sette søkelys på hvordan Byrådssaken 1055/17 om tillitsbasert styring og ledelse har blitt oversatt til praksis etter at den ble vedtatt i mai 2017 av det rød-grønne byrådet. Det er ikke gitt at en såpass omfattende endring i en høykompleks organisasjon som Oslo kommune forløper seg friksjonsfri. Spesielt når konkurrerende styringsparadigmer, som New Public Management, har satt sitt preg på hvordan kommunen fungerer. I tillegg kan særpreget til denne nye modellen stå i veien for overføringen – et framtredende ønske om medbestemmelse, fra bunnlinje, gjør implementeringen av en slik sak til et paradoks. På bakgrunn av dette skal denne forskningen ta utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva hemmer og fremmer translasjonen av tillitsbasert styring og ledelse fra politisk sak til praktisering i hjemmetjenesten? Forskningen er designet som en intervjustudie. Det har blitt gjennomført intervjuer med toppledere som har vært involvert i å lage retningslinjer for hvordan det skal jobbes med tillit i Oslo kommune, og med ledere på ulike nivåer i hjemmetjenesten, som skal overføre disse til praksis. Studien er bygget på et hermeneutisk syn og anvender en induktiv-iterativ forskningsstrategi. Og Systematisk Tekstkondendensering (STC) etter Malterud (2018) ble anvendt som analyseteknikk. Det teoretiske grunnlaget i avhandlingen baserer seg på teorier om tillit, translasjon, implementering, god ledelse, endring, forståelse og styringsparadigmer. Informantene i studien ga uttrykk for at oversettelsen av tillitsbasert styring og ledelse er en veldig omfattende og ressurskrevende prosess, som tar lang tid. Omstillingen etter den nye modellen betyr på den ene siden store endringer i måten å organisere virksomheten på, og på den andre siden forutsetter dette en kulturendring og en ny forståelse av lederrollen. Oppgaven konkluderer med at det ikke finnes en allmenn oppskrift for hvordan man kan lykkes med tillitsbasert styring og ledelse i praksis, men det er noen faktorer som kan optimere oversettelsesprosessen. For det første må retningslinjene som følger med modellen bli best mulig tilpasset den enkelte virksomhet. Og for det andre krever denne endringsprosessen tålmodighet, en god balanse mellom tillit og kontroll, nye tankesett, ekstra ressurser, god kommunikasjon, mindre rapportering, fokus på kjerneoppgavene, samhandling på tvers, opplæring, tydelige mål og klare ansvars- og rollefordelinger i organisasjonen. Videre er den dype forankringen av tillit i samfunnet et godt utgangspunkt for den nye modellen. Og arbeidet med tillit er ikke ment å stoppe. Modellen skal utvikles kontinuerlig videre. Derfor er endringsberedskapet en nøkkel for translasjonen av tillitsbasert styring og ledelse til praksis.