I krysspress mellom endring og stabilitet. Hvordan preger FNs globale bærekraftsmål sivilsamfunnsaktører?

Abstract

Tema og problemstilling for denne masteroppgaven i verdibasert ledelse er hvordan FNs globale bærekraftsmål preger sivilsamfunnsaktørers formål og strategier. I et større perspektiv plasserer denne studien seg inn i forholdet mellom staten og sivilsamfunnet i norsk bistand både nasjonalt og globalt. Tittelen for denne masteroppgaven er «I krysspress mellom endring og stabilitet.» Studien er kvalitativ og bruker dokumentanalyse til å analysere nøkkeldokumenter fra fire sivilsamfunnsaktører for å se på hvordan de forholder seg til endring av rammevilkår. Studien sammenligner dokumenter fra før og etter 2015 som er tidspunktet da bærekraftsmålene ble innført. Problemstillingen belyses ut fra nyinstitusjonell teori og bruker legitimitet (Scott), homogeniseringsteori (DiMaggio og Powell) og dekoplingsteori (Meyer og Rowan). I lys av disse teoriene drøfter studien hvordan sivilsamfunnsaktørene preges av endringer i de institusjonelle omgivelsene. Funnene viser at FNs globale bærekraftsmål danner en klar agenda for norsk utviklingspolitikk frem mot 2030, både formelt som krav for tildeling, men også moralsk som krav om å være med i en felles dugnad for 2030-agendaen. Studien viser at de fire organisasjonene preges av disse nye omgivelsene og adopterer denne nye 2030-agendaen inn i sine strategier og dokumenter. Funnene bekrefter at nyinstitusjonell teori gir verdifulle bidrag til å analysere motivene for en slik endring. Funnene viser at organisasjonene er opptatt av å være legitime overfor bevilgende myndighet og donorer. Funnene viser også at bevilgende myndigheters krav til sivilsamfunnsaktørene trolig preger hvordan organisasjonenes dokumenter utformes og på den måten gjør organisasjonene likere hverandre. I noen tilfeller kan det virke som en dekopling hvor organisasjonene tar inn formelementer som er forventet å tilfredsstille omgivelsene uten at det endrer organisasjonene i praksis. Studien antyder at organisasjonene møter ulike institusjonelle logikker i møte med Norad og at organisasjonene med høy økonomisk avhengighet til staten styres mer av krav fra norsk utviklingspolitikk. Organisasjonene som mottar mindre økonomisk støtte er mer opptatt av de institusjonelle omgivelsene til ulike aktører og kan bruke bærekraftsmålene mer aktivt og integrert i sine dokumenter.