Trusopplæringa sitt potensial i utvikling av menigheten

Abstract

Korleis kan trusopplæringa vera ein faktor i å utvikla menighetene i Den norske kyrkja? Dette er hovudspørsmålet i artikkelen. Det empiriske materialet er etablert gjennom intervju med tilsette og soknerådsleiarar i seks menigheter. Analysen er strukturert etter fem ekklesiologiske dimensjonar over kva ein menighet bør vera og gjera. Hovudfunn er at trusopplæringa har ført til eit større «me» i forståinga av kven som høyrer til menigheten, vekt på det teologiske innhaldet i tiltaka, men òg ein ambivalens i å relatera trusopplæringa til andre delar av arbeidet i menigheten. Ei utfordring for trusopplæringa er å bli meir fokusert på kva som er menigheten sitt oppdrag som sendt til verda, og vilje til stadig å vera i utvikling