"La meg være skipper på min siste reise der mitt mannskap er min styrke". Hvordan kan kreftpasienter i palliativ fase som ønsker å tilbringe siste tiden hjemme og deres pårørende oppleve trygghet og ivaretakelse?

Abstract

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvilke faktorer pasient og pårørende anser som viktige for å oppleve trygghet og ivaretakelse når den syke og døende pasient har et ønske om å tilbringe siste tiden i hjemmet. På bakgrunn av dette søker oppgaven etter pasientens og pårørendes erfaringer av å motta hjemmebasert palliativ omsorg når døden nærmer seg, hva som fremmer og hva som kan skape utfordringer for at de skal føle seg trygge og ivaretatt.

Metode: Metoden for oppgaven er en litteraturstudie der det har blitt gjennomført litteratursøk i ulike databaser. Det er benyttet forskning og faglitteratur for å besvare problemstillingen. ”Cancer”, ”palliative care”, ”terminally ill”, ”quality of health care”, ”home care service” , ” end of life care”, m. fl. er noen av søkeordene som er benyttet.

Hovedfunn: Pasientene formidlet behovet for at det måtte være gjensidig tillit mellom pasient og sykepleier for å oppleve trygghet. For å opparbeide denne tilliten krevdes både kontinuitet, tilgjengelighet og kompetanse hos helsepersonellet. En kan se at innføringen av samhandlingsreformen har ført til større ansvar i primærhelsetjenesten. Tidligere utskrivelser fra sykehus og mer komplekse lidelser hos pasienten som igjen skaper utfordringer når pasienten ønsker å tilbringe siste tiden hjemme i palliativ fase. For pasientene var inkludering av pårørende sentralt og at de fikk tid sammen med sine nærmeste. Kontinuerlig kommunikasjon og informasjon var en forutsetning for både godt samarbeid og for at pasienten og pårørende skulle føle seg sett og hørt. Det å jobbe sammen mot et felles mål, ha en plan, normalisere hverdagen, og ha symptomkontroll var faktorer som ble belyst. De kunne både fremme og skape utfordringer for pasienten og pårørende sin opplevelse av sikkerhet, stabilitet, trygghet og ivaretakelse. Individuell plan og forhåndssamtaler var verktøy som bidro til at pasienten og pårørende opplevde mer struktur, bedre samarbeid, stabilitet og økt følelse av trygghet.

Konklusjon: Opplevelsen av trygghet og ivaretakelse i hjemmet avhenger av flere faktorer og det er individuelt hva som oppleves som trygt for den enkelte. Behovene er komplekse og krever pasientsentrert tilnærming. Tidlig implementering av forhåndssamtaler og individuell plan er av betydning. Tillit, kontinuitet, tilgjengelighet, fleksibilitet, kompetanse, samarbeid, støtte, symptomkontroll, informasjon, kommunikasjon, det å ha en plan og å bli sett som et individ er viktig for opplevelse av trygghet og ivaretakelse. Alle faktorene påvirket hverandre, og når en av faktorene var fraværene ble det en trussel for trygghetsfølelsen.