Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNylenna, Helge Kollerøs
dc.date.accessioned2019-09-26T12:09:16Z
dc.date.available2019-09-26T12:09:16Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2618982
dc.description.abstractDenne oppgaven søker å besvare spørsmålet om hvordan organisasjon og ledelse forstås i de sentralkirkelige organene i Den norske kirke, i forbindelse med utarbeidelsen av ny kirkeordning. Det er en deskriptiv oppgave i det den søker å identifisere og kartlegge holdninger og ideer blant sentrale aktører i kirken. Utgangspunktet for studien har vært Harald Askelands system, instrument, institusjon og assosiasjons-modell, Henry Mintzbergs fem organisasjonelle strukturer samt Philip Selznicks forståelse av institusjonelt lederskap. Gjennom tre forskningsspørsmål knyttet til disse teoriene har jeg plassert Kirkerådet, Bispemøtet, Presteforeningen og KA inn i Askelands tabell, se hvordan mål og struktur henger sammen slik Mintzberg beskriver det, og om de legger seg på en administrativ eller institusjonell ledelsesforståelse slik Selznick skiller mellom disse to ledelsesformene. Oppgaven har brukt dokumentanalyse som metode, med en induktiv analysemetode. Det vil si at jeg har tatt utgangspunkt i teoriene, for deretter å applisere de på dokumentene. Det er høringsprosessen knyttet til dokumentet Veivalg for fremtidig kirkeordning som har vært gjenstand for analyse, og i tillegg til selve høringsdokumentet har jeg analysert høringssvar og tre utredninger som lå til grunn for høringsdokument og høringssvar. Funnene viser at de fire aktørene, Kirkerådet, Bispemøtet, Presteforeningen og KA, har ulik organisasjonsforståelse. Bispemøtet og Presteforeningen har en tydeligere institusjonell forståelse som legger større vekt på tradisjoner, verdier og historie enn Kirkerådet og KA, som har en mer formålsrasjonell tilnærming. Det er allikevel vanskelig å plassere aktørene i rene kategorier. Videre viser jeg at alle likevel viser en sammenheng mellom mål og strukturer, men at disse er ulike ettersom målene ikke er det samme. Ettersom aktørene har forskjellige mål blir strukturene også ulike. Dette kan igjen sees i sammenheng med at administrativ og institusjonell ledelse vektlegges ulikt. Et spørsmål som melder seg etter denne analysen er om interessentperspektivet er avgjørende: Alle aktørene forfekter en organisasjonsmodell som gjør at deres rolle og myndighet vil styrkes i en ny kirkeordning.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherVID vitenskapelige høgskole. Diakonhjemmet Oslonb_NO
dc.subjectverdibasert ledelsenb_NO
dc.subjectDen norske kirkenb_NO
dc.subjectledelsenb_NO
dc.titleHvordan forstås ledelse og organisasjon i de sentralkirkelige organer i utviklingen av ny kirkeordning for Den norske kirke? En dokumentanalyse av høringsdokumentet «Veivalg for fremtidig kirkeordning», høringssvar og behandling av saken på Kirkemøtetnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber75nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel