| dc.description.abstract | Hensikt: Denne masteroppgaven har til hensikt å bidra til økt innsikt i avdelingssykepleierrollen i sykehjem i en demensavdeling; utfordringer, forhandlinger, forventninger og verdier. I tillegg ønsker jeg å tilegne meg kunnskap om hvordan avdelingssykepleiere på systemnivå legger til rette for medvirkning på brukernivå i demensomsorgen og hvilke tiltak som blir iverksatt.
Metode: Det er gjennomført seks kvalitative intervjuer med 3 avdelingssykepleiere og 3 ansatte med helsefaglig bakgrunn ved 3 ulike kommunale sykehjem i Oslo.
Problemstilling: Hvordan kan avdelingssykepleier legge til rette for brukermedvirkning i demensomsorg?
Forskningsspørsmål:
1 Hva innebærer brukermedvirkning i demens, utfordringer fra leders og ansattes side?
2 Hvordan benyttes nye løsninger?
3 Hvilken betydning har leder og medarbeider relasjonen for å nå fellesmål om brukermedvirkning?
Funn: Avdelingssykepleierollen påvirkes av en stor andel administrativt arbeid, kryssende forventninger og ulike verdier. Det er avstand mellom det avdelingssykepleierne bruker størstedelen av sin tid på og å iverksette tiltak for å fremme brukermedvirkning. Funn viser at det fortsatt er lite medvirkning i demensomsorgen, der ansatte og ledere har noen like og noen ulike utfordringer for å fremme brukermedvirkning. Avdelingssykepleierne erfarer at de er i forhandlinger hele tiden med ulike aktører. De senker kravene til eget lederskap og til tjenesten de er ansvarlig for på grunn av stort arbeidspress og konkurrerende verdier.
Konklusjon: Avdelingssykepleieren forsøker å lede etter profesjonsverdier som omsorg og nærvær for å fremme brukermedvirkning. Avdelingssykepleierrollen beskrives som kompleks og utfordrende med kryssende forventninger og verdier fra ulike hold og i tillegg påvirkes deres ledelse av budsjettbalanse, sparinger, effektivitet, kontroll og orden. Funn viser at rammefaktorer og verdigrunnlag i helsevesenet ikke samsvarer med myndighetenes eller helsepersonells målsetninger for demensomsorgen, og fører til stort gap mellom teori og praksis. Funn viser et omsorgstilbud der det ikke er rom for helsepersonells faglige skjønn eller pasientmedvirkning, og dette gir begrenset handlingsrom. Helsepersonell forteller at det er vanskelig å snakke om brukermedvirkning i demensomsorgen. Lederens funksjon som veiviser tar mye tid og fokus og reduserer tilgjengelig tid for andre lederfunksjoner og direkte pasientkontakt. | nb_NO |
