| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgåva er institusjonalisering av leiarroller i Den norskekyrkja, sett i samanheng med grunnlag for legitimitet. Føremålet med studien er å sjå kva leiarprofilar og legitimitet kyrkjeverjer og prostar har, og korleis dei frå ulike perspektiv står fram som institusjonelle leiarar i kontekst av kyrkja som organisasjon. Problemstillinga er ”I kva grad har prostar og kyrkjeverjer legitimitet som heilskaplege institusjonelle leiarar?” Studien har sitt teoretiske rammeverk i Askeland sin integrerte modell for leiing, samt teori om ulike former for legitimitet, hovudsakleg basert på Weber. For innsamling av data er det nytta spørjeundersøking, sendt ut vinteren 2016 til alle landets prostar og kyrkjeverjer, samt daglege leiarar i sokna. 721 personar fekk tilsendt undersøkinga, og svarprosenten var 35%. Spørsmål om institusjonalisering og legitimitet er indirekte lese frå det validerte og reliabilitetstesta måleverktøyet knytt til Askeland sin integrerte modell. Undersøkinga viser at kyrkjeverjer og prostar har rolleprofilar som i stadig større grad er i ferd med å verte likedanna, og at utjamninga i leiarprofilane i nokon grad påverkar legitimiteten som kyrkjeleg leiar. 20 år etter at kyrkjelova tråtte i kraft ser det ut til at kyrkjeverja styrkar sin legitimitet som kyrkjeleg leiar gjennom institusjonalisering. Prosten si rolle ber preg av å vere i endring, som fylgje av strukturelle endringar i kyrkja som kontekst for leiing. Resultata er diskutert og moglege konsekvensar er presentert Studiens avgrensingar samt forslag til vidare forsking er presentert. | nb_NO |
