Når så vi deg syk og kom til deg? En undersøkelse av kirkens støtte til alvorlig syke

Abstract

I 2007 ble det gjennomført en undersøkelse blant prester og diakoner om Den norske kirkes støtte til syke, døende, pårørende og etterlatte. Undersøke lsen tok utgangspunkt i en svensk studie av Eva Jeppsson Grassman og Anna Whitaker fra 2006. De svenske forskere stilte spørsmål om hvorvidt kirken støttet alvorlig syke, hvilke typer støtte man tilbød og hvilke tilbud pårørende og etterlatte mottok. I denne artikkelen presenteres erfaringer fra den norske undersøkelsen. Resultatene viser at hverken prester eller diakoner mener at syke og døende får den støtten de trenger hjemme eller på institusjon. Knapphet på tid og ressurser hindrer en bedre tjeneste. Respondentene hevder at kirkens støtte kan bedres dersom fl ere frivillige bidrar. Formidlingen av kirkens tilbud om støtte drøftes mot slutten av artikkelen, der undersøkelsens sorggrupperesultater trekkes inn. Det er etablerte rutiner for formidling av tilbud om sorggruppe, men det mangler tilsvarende for tilbud om kirkens støtte til alvorlig syke. Respondentene har tro på at kirkens tilbud kan formidles bedre, under forutsetning av økt samhandling. I tillegg bør arbeid med frivillige prioriteres. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid legger opp til økt samarbeid lokalt. Samhandling til beste for alvorlig syke og deres pårørende bør gis prioritet. Aktivt samarbeid som også tar retten til tros- og livssynsutøvelse på alvor, kan bidra til et mer helhetlig tilbud.