| dc.description.abstract | En av de vanskeligste oppgavene en barnevernarbeider kan ha, er å fortelle barn at de ikke kan bo hjemme lenger. Denne undersøkelsen omhandler hvordan fire barnevernarbeidere beskriver seg selv gjennom sine opplevelser i disse vanskelige samtalene. En forståelse som ligger til grunn for undersøkelsen er at barnevernarbeideres identitet er påvirket av sosial støtte og anerkjennelse på arbeidsplassen og av profesjonens føringer for hva barnevernarbeidere bør være, gjøre og inneha av kompetanse. Undersøkelsen omfatter også barnevernarbeidernes bruk av refleksjon og mestringsstrategier.
Gjennom metoden Interpretetative Phenomenological Analysis (IPA) er følgende spørsmål belyst i undersøkelsen:
Hvordan beskriver barnevernarbeiderne sin identitet? Hvordan beskriver barnevernarbeiderne opplevelser av sosial støtte på sin arbeidsplass og fra kolleger/ledere? Er det samsvar mellom profesjonens føringer og barnevernarbeidernes opplevelser i forhold til hva de bør være og hva de bør kunne? Hvilke mestringsstrategier benytter barnevernarbeiderne og hvilke refleksjoner gjør de om overnevnte forhold? Funnene viser at det er ulikt samsvar og tilhørighet mellom barnevernarbeidernes identitet og profesjonens føringer, og at flere forhold påvirker barnevernarbeidernes identitet. Funnene i undersøkelsen blir diskutert i forhold til teori og empiri om identitet, mestring, refleksivitet og sosial støtte. Rammer og retningslinjer for barnevernprofesjonen blir også belyst. | en |
