Det homofile samlivet - en kopi eller en utvidelse av heteronormen? Familieterapeuters møte med samkjønnspar.
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/98168Utgivelsesdato
2009-09-08Metadata
Vis full innførselSammendrag
Denne oppgaven er en kvalitativ studie basert på et gruppeintervju med fire familieterapeuter ansatt på et familiekontor. Oppgaven tar for seg hvordan seksualitet håndteres og snakkes om av terapeuter på familiekontoret når samkjønnspar kommer til terapi. Våren 2007 gikk den nye ekteskapsloven gjennom, blant annet for å motvirke diskriminering. I den forbindelse er det trolig at flere samkjønnspar oppsøker familiekontorene. Følgende problemstilling belyses: 1. Hvilke diskurser tar familieterapeuter i bruk i arbeidet med samkjønnspar?
2. Hvilken betydning har måten familieterapeutene bruker diskursene på for hvordan samkjønnspar blir møtt?
Spørsmålene besvares ut fra en diskursanalytisk tilnærming. To tilsynelatende konkurrerende diskurser gjør seg gjeldende i kjønnsforskningsfeltet, der den ene fremstår som den dominante diskursen i datamaterialet. Den dominante diskursen konstruerer seksualitet som en biologisk/medisinsk sannhet og deler seksualitet i to kategorier, heteroseksualitet og homoseksualitet, og homofile fremstår dermed som en minoritet. Den andre diskursen konstruerer seksualitet som et kulturelt fenomen og fører til en oppheving av kategoriene. Jeg har funnet at terapeutenes referanseramme i møte med samkjønnspar bunner i en forståelse om fast seksuell identitet. I tillegg fremstår det homoseksuelle som en minoritet det kan være vanskelig å tilhøre. I oppgaven drøfter jeg hvordan terapeutenes gode intensjoner for deres møter med samkjønnspar fortsetter å kategorisere og marginalisere homofile, samtidig som heteroseksualiteten fremstår som selvsagt og normal. Spørsmål som drøftes i oppgaven er blant annet: Blir det slik at diskursen om biologi og medisin vil opprettholde de to kategoriene, og fortsette å sette homoseksualiteten i en minoritetsposisjon? Vil dette igjen føre til at homoseksualiteten vil undertrykkes og dermed trenge toleranse fra majoriteten? Eller vil diskursen om seksualiteten som kulturelt skapt oppheve kategoriene, slik at seksualitet blir verdisatt på nye og andre måter? Hva skjer i møtet mellom klient og terapeut, vil det homofile samlivet assimileres inn i heteronormen eller vil heteronormen påvirkes slik at kategoriene flyter over i hverandre og oppløses?