Se, forstå og romme hele mennesket: en kvalitativ studie om beboere og helsepersonell sin forståelse av åndelig omsorg på sykehjem

Abstract

Denne avhandlingen er en kvalitativ studie om forståelse av åndelig omsorg sett fra helsepersonell og beboeres perspektiver på sykehjem. Basert på Gadamers filosofiske hermeneutikk som metodologisk tilnærming, og Katie Erikssons karitative omsorgs teori som teoretisk grunnlag, utforskes begrepet åndelig omsorg ved hjelp av tre delstudier. Avhandlingens hensikt er å bidra til innsikt i hvordan åndelighet kan forstås, og hvilke kunnskaper/ferdigheter som er nødvendige for å ivareta beboernes åndelige behov.

Delstudie 1 undersøkte sykehjemsansattes forståelse av åndelig omsorg. Ved hjelp av åtte intervjuer med helsepersonell med ulik kulturell bakgrunn og et fokusgruppeintervju, kom det frem hvor mangfoldig åndelighet kan forstås og at det kan være synonymt med god omsorg. Deltakerne forstod ivaretagelse av åndelig omsorg som mer enn religiøse behov. Åndelig omsorg er å ivareta hele mennesket. Det å se mennesket bak pasientens diagnose og å gi omsorg med en personlig vri, er her essensielt.

Formålet med delstudie 2 var å utforske sykehjemsbeboere sine opplevelser av trivsel og åndelig omsorg. Ved hjelp av 38 intervjuer med beboere, inkludert flere med en demensdiagnose, viste funnene at beboerne trivdes på sykehjemmet. Det var en klar sammenheng mellom trivsel og aksept av deres nåværende livssituasjon. Dette var igjen knyttet til om beboerne følte seg hjemme på sykehjemmet eller ikke. Beboerne hadde hørt om åndelig omsorg, og de som klarte å reflektere omkring forståelse av åndelighet så på det som en viktig del av livet. Beboerne beskrev da at åndelighet var knyttet til det å føle seg trygg, få god omsorg og føle seg ivaretatt.

Delstudie 3 undersøkte hvordan 35 helsepersonell med ulik erfaring, kulturell bakgrunn og kompetanse forsto åndelig omsorg som begrep. Deres behov for kunnskap og ferdigheter for å kunne ivareta åndelig omsorg ble også undersøkt. Data var elektroniske besvarelser av fem åpne spørsmål besvart i Nettskjema. Deltakerne beskrev ulike erfaringer og refleksjoner relatert til hvordan åndelig omsorg kan fremtre i sykehjem. Det kom frem ulike læringsbehov, som praktiske ferdigheter innen kommunikasjon og aktiv lytting.

Med støtte i tidligere forskning på feltet og Katie Erikssons omsorgsteori, er funnene diskutert. Avhandlingen bidrar til forskningsfeltet og klinisk praksis med en omsorgsteoretisk diskusjon omkring hvordan en kan se, forstå og romme beboernes åndelighet ved hjelp av å pleie, leke og lære, illustrert med en teoretisk modell. Videre bidrar avhandlingen med en nyansert forståelse av åndelig omsorg i sykehjem, sett i lys av ansatte med ulik faglig og kulturell bakgrunn. Inklusjon av personer med demens er et originalt og unikt supplement til omsorgsforskning. Avhandlingen beskriver også aspekter ved åndelighet portrettert med pasientenes stemmer, noe som gir en utvidet forståelse av beboernes tanker og refleksjoner om åndelige og eksistensielle livsaspekter.