Barnevernets akuttarbeid med minoritetsetniske familier

Abstract

Denne masteroppgaven handler om barnevernets arbeid med minoritetsetniske familier i akutte situasjoner. Formålet med studiet var å utvikle større innsikt i hvilke utfordringer, muligheter og utviklingsområder som kan finnes for denne delen av barnevernstjenestens arbeid, og hvordan man kan forstå og utøve kultursensitivt akuttarbeid. Oppgaven baserer seg på fem kvalitative intervjuer med ansatte i barnevernstjeneste og barnevernvakt. Intervjuene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, og deretter ble funnene drøftet i lys av Anthony Giddens struktureringsteori, maktteori og prinsipper for interkulturell dialog. Funnene viser at akuttarbeid med minoritetsfamilier oppleves utfordrende, og at det er særegne utfordringer knyttet til akuttarbeidet med målgruppen. Det pekes på at stor grad av frykt for barnevernstjenesten og manglende forståelse for systemet blant familiene og utfordringer knyttet til språk som faktorer som påvirker arbeidet. Manglende kulturkunnskap hos den ansatte kan også skape utfordringer for å forstå hverandre, og kultur kan til dels bli et fokus for å forklare ulikheter. Utfordringer i språk og kommunikasjon fremstår å kunne være en mulig barriere eller hinder i møte med barn og foreldre med innvandrerbakgrunn, og begrensinger og utfordringer knyttet til bruk av tolk virker til dels hindrende for å oppnå kommunikasjon og gjensidig dialog. Dette igjen vanskeliggjør det å jobbe for å dempe frykt, bygge tillit og utjevne maktforhold. Hva gjelder kultursensitivt akuttarbeid og kulturkompetanse fremkommer det at deltakerne i stor grad vektlegger betydningen av å møte familiene med åpenhet, nysgjerrighet og respekt for ulikheter – for å utøve kultursensitivitet. Deltakerne setter ord på en opplevelse av manglende kulturkompetanse, men dette kobles i større grad opp mot spesifikk kunnskap om ulike kulturer. Det gjøres dermed en todeling av begrepet kulturkompetanse; som noe man har (kulturkunnskap) og noe man gjør (kultursensitivitet).

This master thesis seeks to examine the Child Welfare Service’s (CWS) work with families of ethnic minorities in emergency situations. The study aims to gain deeper insight into challenges, opportunities, and areas of improvement within this part of CWS’ work. It also seeks to examine how one can understand and achieve cultural sensitivity in emergency interventions. The analysis is based off five qualitative interviews with employees within CWS and Emergency child protective services. These interviews were analyzed using thematic analysis, and the findings were subsequently discussed within the context of Anthony Giddens structuration theory, power theories and principles of intercultural communication and dialogue. Findings indicate that emergency interventions with minority families is perceived as challenging, and that there are specific challenges associated with emergency interventions targeting this demographic. Factors such as families having a high degree of fear towards CWS, and a lack of understanding of the system, in addition to language related challenges, were pointed out as influencing factors within this part of CWS. Insufficient cultural knowledge among the employees was also identified as an obstacle for obtaining mutual understanding, and culture could also become a focal point in explaining differences. Language and communication challenges function as potential barriers in interactions with minority families. Difficulties and limitations regarding the use of interpreters, partly hinder effective communication and mutual dialogue, making it more challenging to reduce fear, build trust and balance power dynamics. When it comes to culturally sensitive emergency interventions and cultural competence, the participants emphasize the importance of practicing cultural sensitivity through approaching families with curiosity, respect for cultural differences and openness. Regarding cultural competence, the participants express a perceived lack of cultural competence. This seems linked to specific cultural knowledge and facts. Thus, cultural competency is understood both as something that one possesses (as in cultural knowledge) and something one exhibits (in the form of cultural sensitivity).