«Kulturkompetanse, det finnes ikke i bøker» : En undersøkelse om kultursensitiv tilnærming i barnevernfaglig arbeid

Abstract

Det norske barnevernet har som hovedoppgave å beskytte barn ved å sikre nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Jevnlig kritiseres barnevernet i media, i både inn- og utland. I offentlige publikasjoner synes svaret på kritikken å være at ansatte i barnevernet må jobbe mer kultursensitivt og de må tilegne seg mer kompetanse, særlig på forhold som omhandler barn og familier med minoritetsbakgrunn. Barn og familier med minoritetsbakgrunn har ofte mange og sammenvevde vansker, behov for hjelp fra mange tjenester og dårligere levekår enn majoriteten. Dette betyr at familienes behov og problemer er komplekse, samtidig som barnevernet er et komplekst system å få hjelp fra. Problemstillingen for dette prosjektet er: Hvordan kan en kultursensitiv tilnærming bidra til forståelse av hva som er minoriteters behov i den enkelte barnevernssak? Det er gjennomført semistrukturerte intervju med fem informanter ansatt i ulike deler av det offentlige barnevernet (kommune og stat), hvor alle jobber i direkte kontakt med barn og familier. Funnene viser at barnevernsansatte forståelseshorisont og holdninger kan påvirke hvordan de opptrer i møte med minoriteter, og at erkjennelsen av dette utgjør det som kan betegnes som kultursensitivitet i barnevernfaglig arbeid. Barnevernsansatte opplever at saker som involverer barn og familier med minoritetsbakgrunn er vanskeligere og mer krevende enn saker som involverer majoritetsbefolkningen. Flere informanter uttrykker også at de er bekymret for om barn med minoritetsbakgrunn i barnevernet blir forstått ut fra sin situasjon og får god nok hjelp. Informantene gir uttrykk for at de trenger generell kunnskap. Samtidig må hovedfokuset være kunnskap og forståelse for individuell bakgrunn og aktuell situasjon for det enkelte barn og dets familie. Viktigheten av erfaringsbasert kunnskap, fremgangsmåter og andre forhold som påvirker den hverdagslige praksisen, vektlegges også av informantene, samt belyses i prosjektet. Funnene er drøftet med utgangspunkt i teori om kulturforståelse og kompetanse som grunnlag for en kultursensitiv tilnærming. I tillegg er funnene drøftet opp mot hvordan minoritetsfamiliers vansker og barnevernets strukturelle rammer påvirker tjenesteutøvelsen og kompetansebehovet.

The primary duty of the Norwegian child welfare service is to protect children by ensuring that they receive necessary assistance, care and protection when they need it. Child welfare service is a commonly criticized issue in Norway, as well as abroad. In public publications, the answer to this criticism seems to be that employees in child welfare services must be more culturally sensitive and they must acquire more expertise. This especially applies to the cases involving children and families with minority backgrounds. Children and families with minority backgrounds often have many and interwoven difficulties, in addition to having worse living conditions than the majority. The family’s needs are more complex and require help from many different services, and child welfare services in itself is a complex agency. This project has researched How can a culturally sensitive approach contribute to an understanding of the needs of minorities in the individual child welfare cases? In this project there has been conducted five semistructured interviews. All participants are in contact with children and families as a result of their work in public child protection services, both municipality and state. The findings shows that child protection staff experience that their horizons of understanding and attitudes influence their behavior when engaging with minorities. The findings also shows that recognizing this is what constitutes cultural sensitivity in child protection professional work. Their experience is that cases involving minorities are more difficult and more demanding than cases involving the majority population. Several employees also express concerns regarding the degree to which minority children are understood from their own perspective or not, and whether they receive sufficient help. Child welfare staff express a need for general knowledge, whilst simultaneously underlining the importance of seeking knowledge regarding the individual background and current life situations. The employees also emphasize the importance of experience-based knowledge, as well as procedures and other conditions that affect the professional everyday practice. The discussion of the findings is based on theory of cultural understanding and competence as the basis for a culturally sensitive approach and how the difficulties of minority families and the structural framework of child welfare affect the providing of services and the need for professional competence.