Barnevernsansatte i møte med krysskulturelle gutter som utsettes for negativ sosial kontroll : En kvalitativ studie

Abstract

Denne studien utforsker barnevernsansattes oppfattelse av fenomenet «negativ sosial kontroll», og retter søkelyset på barnevernsansattes tilnærming i arbeidet for å hjelpe krysskulturelle gutter som utsettes for dette. Studiens problemstilling er som følger: «Hvordan oppfatter og tilnærmer barnevernsansatte seg situasjonen til krysskulturelle gutter som utsettes for negativ sosial kontroll?». Studien tar utgangspunkt i kvalitative, semistrukturerte intervjuer, med fem barnevernsansatte i kommunal barneverntjeneste. Den vitenskapsteoretiske tilnærmingen og forståelsesrammen for analyse av datamaterialet, tar utgangspunkt i fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv. Studiens teoretiske perspektiver tar utgangspunkt i akkulturasjonsteori og interseksjonalitetsteori. Hovedfunnene i studien indikerer at de barnevernsansatte har en overordnet oppfattelse av fenomenet «negativ sosial kontroll», som er i tråd med den politisk forankrede definisjonen i Norge. Videre oppfatter de barnevernsansatte at fenomenet til dels er et kjønnsavhengig fenomen, hvor jenter er mer utsatt enn gutter, mens det i praksis viser seg at de også jobber med gutter som er utsatt for negativ sosial kontroll. De barnevernsansatte har lite erfaring med å bruke begrepet «negativ sosial kontroll», og noen bruker i stedet begrepet «vold» for å forklare hva guttene utsettes for. I de barnevernsansattes tilnærming for å hjelpe de krysskulturelle guttene som utsettes for negativ sosial kontroll, opplever de at guttene i liten grad snakker om hvordan de har det. De barnevernsansatte er avhengig av å bygge relasjon med guttene, for å kunne bidra til at guttene får en bedre situasjon. I arbeidet vektlegger de barnevernsansatte betydningen av kultursensitivitet. De ansatte opplever at foreldre kan ha frykt i møte med barneverntjenesten, og at årsaken til dette handler om at de ikke blir forstått ut fra sin kulturelle ramme, og frykten for ryktespredning i deres miljø. Alle de barnevernsansatte ser det som en ressurs at barnevernsansatte har egen krysskulturell bakgrunn. Dette kan bidra til økt forståelse for guttene og familienes situasjon, og de kan fungere som brobyggere mellom både guttene, familien deres og barneverntjenesten.

This thesis explores the child welfare social workers perception of the phenomenon “negative social control” and directs the spotlight on the child welfare social workers approach when trying to help cross-cultural boys who are exposed to this. The research question of the study is as follows: “How do child welfare social workers perceive and approach the situation of cross-cultural boys who are exposed to negative social control?”. The study is based on qualitative, semi-structured interviews with five child welfare social workers in municipal child welfare services. The context for analysis of the data material is based on a phenomenological-hermeneutic perspective. The theoretical perspective of the study is based on acculturation theory and intersectional theory. The main findings of the study indicate that the child welfare social workers have an overall understanding of the phenomenon “negative social control”, which is in line with the politically rooted definition in Norway. Furthermore, the child welfare social workers perceive that negative social control is partly a gender-dependent phenomenon, where girls are more exposed than boys, while in practice it turns out that they also work with boys who are exposed to negative social control. The child welfare workers have less experience of using the term “negative social control”, and some instead use the term “violence” to explain what the boys are exposed to. In the child welfare social workers approach to helping the cross-cultural boys who are exposed to negative social control, they find that boys rarely talk about how they feel. The child welfare social workers are dependent on building a relation with the boys to contribute helping the boys getting a better situation. In their work, the child welfare social workers emphasize the importance of cultural sensitivity. The employees experience that parents may be afraid when meeting the child protection services, and that this causes that the parents do not experience themselves understood in the context of their culture, and fear of spreading rumors in their family and network. All the child welfare social workers in this study point out that it is a resource when child welfare social workers themselves have cross-cultural background. This can contribute to an increased understanding of the boys and their families´ situation, and they can be a link between both the boys, their family and the child protection service.