| dc.description.abstract | Hensikten med denne kvalitative studien har vært å utvide forståelsen av hvilke faktorer som kan virke beskyttende og ivaretakende i terapeuters arbeid, i en kontekst av familievernet.
Studien har følgende problemstilling: Hvilke faktorer opplever terapeutene at beskytter dem og virker ivaretakende i deres arbeidshverdag?
For å belyse problemstillingen har jeg intervjuet fire terapeuter ansatt på ulike familievernkontorer, som har jobbet henholdsvis, 10, 12, 15 og 33 år i samme stilling, og som ikke har vært langtidssykmeldte grunnet arbeidssituasjonen. Funnene er beskrevet etter gjennomføring av fire semistrukturerte intervjuer, og analysert med hjelp av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). Ut fra dette analysearbeidet endte jeg opp med fire hovedkategorier, som med sine tilhørende underkategorier belyser studiens problemstilling. Materialet er drøftet opp mot tidligere forskning og teori.
Funnene indikerer en vesentlig betydning av fokus på beskyttende faktorer, og anerkjennelse av sårbarheten i terapeutyrket. Studien løfter frem behovet for ivaretakelse på flere ulike nivå, og betydningen av dette for den enkelte terapeut, kollegiet og for klientene. For studiens terapeuter, er de mest betydningsfulle faktorene deres evne til grensesetting, planmessighet, evne til selvmedfølelse og deres sterke opplevelse av mening i arbeidet. Men også deres fokus på faglig utvikling, deres gode relasjoner og bevissthet rundt helhetlige helse og kroppslig ivaretakelse; med et spesielt fokus på pustens betydning.
Studien kan bidra til å kaste lys på og øke bevisstheten rundt det å forebygge, samt inneha et fokus på å gjennom beskyttelsesfaktorer bygge opp motstandskraft til å tåle belastninger og balansere omsorg for andre og omsorg for en selv. | en_US |
