Terapeutens arbeid med foreldreveiledning over tid. Hvordan bringer terapeuten med seg sin faglighet inn i egen foreldrerolle?

Abstract

Denne studien har undersøkt problemstillingen: Hvordan bringer familieterapeuten med seg sin faglighet inn i egen foreldrerolle? Forskningsspørsmålene har vært: 1) Hvordan opplever terapeuten at den profesjonelle kunnskap og erfaring hen innehar, griper inn i eget foreldreskap? 2) Hvilken resonans oppstår i spennet mellom rollene som forelder og familieterapeut. Tema i studien: Terapeutens arbeid med foreldreveiledning over tid. Studien vil komme nærmere inn på hvordan det å jobbe som familieterapeut påvirker eget liv. Andre temaer som er aktuelle i studien er knyttet opp til systemisk tenkning og praksis, identitet som terapeut, identitet i foreldrerollen og den resonans som oppstår i spennet mellom jobb og privat. Studien vil gi implikasjoner for praksisfeltet, og til videre forskning. Formål: Studiens hensikt er å bidra til økt kunnskap om hvordan erfarne familieterapeuter som jobber med foreldreveiledning utvikler seg, og hvordan det griper inn i eget liv og foreldreskap. Studien sier noe om hvordan terapeutens kunnskap og kompetanse gir en mulighet for endring, og hvordan det påvirker relasjonen til egne barn. Metode: Denne studien benytter kvalitativ metode, og analysemodellen er tematisk analyse. Det er gjennomført kvalitative forskningsintervjuer av fem erfarne familieterapeuter som alle jobber med foreldreveiledning. Funn fra undersøkelsen: 1) Fag og kompetanse hånd i hånd, 2) Forholdet mellom det personlige og profesjonelle, 3) Resonansklang og identitet. Studien har en systemisk tilnærming. Problemstilling og forskningsspørsmål har blitt drøftet ut fra funnene som er analysert, relevant faglitteratur og relevant forskning. Funnene viser at informantene i denne studien har klare tanker om hvordan det å jobbe som familieterapeut påvirker eget foreldreskap. De beskriver alle at kunnskap og erfaring bidrar til å gi dem økt trygghet i egen foreldrerolle. Parallelt opplever de å kunne bli for opptatt av faget i møte med egne barn, og at dette noen ganger står i veien for den genuine foreldreutøvelsen.