| dc.description.abstract | Frelsesarmeen er en kristen organisasjon som gjennom hele sin historie har hatt et klart standpunkt for kvinners rett til å forkynne. Kvinnelige offiserer har også en prinsipiell rett til å inneha alle typer stillinger. På tross av dette teologiske standpunktet er det mange flere menn enn kvinner i ledende posisjoner, og det virker som om kvinner utøver andre typer oppgaver enn menn. Problemstillingen for denne undersøkelsen er om kvinnelige offiserer i Norge opplever seg likestilt med mennene i organisasjonen. Datamaterialet bygger på kvalitative intervjuer av ti kvinner offiserer. Det er gjort et strategisk utvalg med vekt på spredning i alder, sivilstatus og arbeidserfaring i organisasjonen. Funn fra liknende undersøkelser innenfor kjønnsforskning og organisasjonsteori er brukt til å underbygge egne tolkninger. Datamaterialet viser at enslige og gifte kvinnelige offiserer møtes med helt ulike forventninger til hvilke arbeidsoppgaver de skal inneha. Gifte kvinner som arbeider sammen med ektefellen, mener at de «deler likt» med ektefellen, selv om de utfører forskjellige oppgaver. De opplever forventninger fra omgivelsene om at de skal ta en større del av ansvaret for egne barn og hjem enn ektefellen, og at de skal delta aktivt i barne- og kvinnearbeidet i menigheten. Mannen blir oppfattet som sjefen. Enslige kvinner føler seg som kasteballer. De opplever at de er lettvektere ved beordringer fordi de ikke har noen familie. Kvinnelige offiserer har opplevd forskjellige former for diskriminering. De har blitt forbigått ved lederstillinger (diskriminering), de møter «gubbeholdninger» (paternalisering) og tradisjonelle holdninger til hva som er kvinners interesser (kjønnsobjektivisering). I mannsdominerte miljøer, særlig på toppen av organisasjonen, har kvinnelige offiserer opplevd å bli usynlige som individer og fagpersoner, men synlige som representanter for kvinnekjønnet (usynliggjøring/tokens). Uønsket seksuell oppmerksomhet er en form for diskriminering som mange av kvinnene i undersøkelsen har blitt utsatt for. Informantene mener at ledelsen ikke har tatt disse kvinnenes opplevelser alvorlig nok, og at de heller ikke har vært oppmerksomme nok på maktaspektet når overgriperen er en overordnet. Kvinner og menn har ikke samme mulighet til å få lederstillinger Frelsesarmeen, ifølge informantene i undersøkelsen. Menn har fordeler fremfor kvinner fordi menn ofte utvelger menn som sine etterfølgere, mannlige egenskaper oppfattes som synonymt med lederegenskaper og menn har et maktorientert nettverk. Den viktigste konklusjonen i denne undersøkelsen er at menn i Frelsesarmeen har stor makt over sine kvinnelige ansatte. Dette skyldes særlig den hierarkiske strukturer og beordringssystemet. De mest alvorlige utslagene av denne makten er den såkalte ektefelleregelen (en offiser skal være gift med en offiser), uønsket seksuell oppmerksomhet og gifte kvinners underordnede status i forhold til sine ektemenn. Denne underordningen ser vi tydeligst ved beordringer. | |
