Sikkerhet først? En litteraturstudie om hvordan ulike institusjonelle logikker påvirker sosialfaglig forebyggingsarbeid med radikalisering og voldelig ekstremisme

Abstract

Denne litteraturstudien søker svar på hvordan sosialarbeidere opplever og arbeider med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme under følgende problemstilling: hvordan påvirker ulike institusjonelle logikker sosialfaglig forebyggingsarbeid med radikalisering og voldelig ekstremisme? Oppgaven vektlegger kvalitativ forskning, med siktemål om å gi økt forståelse på feltet. Forskningen drøftes i lys av institusjonelle logikker som teoretisk forståelsesramme. Norsk ekstremismeforebygging er basert på generelle kriminalforebyggende strategier, og er tverrfaglig orientert gjennom samordning av kommunale tjenester og politi. Sosialarbeiderne arbeider for klientenes velferd, men må også ta stilling til feltets sikkerhetsdimensjon. Funnene peker mot konkurrerende og blandede institusjonelle logikker på feltet. Sosialarbeiderne opplever ytre press fra politiet som strider mot sosialarbeidernes mandat, rolle og verdier. Dette fører til rollekonflikter og etiske dilemmaer for profesjonsutøverne, noe som kan være en barriere for klient-hjelper relasjonen i arbeidet. Sosialt arbeids spenningsfelt mellom hjelp og kontroll blir følgende tilspisset i spenningen mellom omsorg og sikkerhet.