«Jeg ble nok tatt litt på senga». Hvordan terapeuter i familievernet forstår og forholder seg til porno i parforhold, sett i lys av samarbeidende-dialogisk tilnærming.

Abstract

Denne kvalitative studien tar utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan terapeuter i familievernet forstår og forholder seg til porno i parforhold, sett i lys av samarbeidende dialogisk tilnærming». De fire informantene har enten familieterapi- eller psykologutdanning, og jobber alle ved norske familievernkontor. Intervjuene er analysert gjennom Interpretative Phenomenological Analysis. Alle informantene sier de er villige til å snakke om porno, men at det nærmest aldri skjer i terapirommet. Kun et mindretall av terapeutene bringer det opp selv, med mindre det er “en del av bestillingen”, eller om samtalene dreier seg om seksualitet. Alle sier at det er et tema som det noen ganger kan være problematisk å snakke om, og de er opptatt av å gå varsomt frem og å skape trygghet. Parenes erfaringer, behov og grenser knyttet til porno er viktigere enn egne agendaer og holdninger. De oppgir ulik grad av bekvemmelighet rundt tematikken. Dette kobles blant annet på forståelsen av egen kompetanse og rolle. Verdier og holdninger knyttet til porno, spenner fra å ikke ha tenkt noe særlig på tematikken, til en relativt åpen forståelse. Porno kan ha en funksjon i parforhold, men det finnes grenser for hva som er akseptabelt. Funnene lar seg delvis gjenspeile i tidligere forskning. Drøftingen viser at det er en sterk korrelasjon mellom hvordan informantene jobber og de filosofiske holdningene innen samarbeidende-dialogisk tilnærming. I størst grad ikke-vitende posisjon, relasjonell ekspertise og nysgjerrighet. Svarene fra informantene kan også kobles opp mot sosialkonstruksjonisme, postmodernisme og systemteori.