Helsepersonells erfaringer med selvmordsrisiko hos hjemmeboende eldre personer

Abstract

Bakgrunn: I Norge vil andelen eldre i befolkningen øke betraktelig de kommende årene. Personer over 65 år mottar i mindre grad psykisk helsehjelp sammenliknet med resten av befolkningen. Det er en økning i antallet selvmord og selvmordsforsøk blant eldre. Helsepersonell i hjemmetjenesten har derfor et viktig ansvar i møte med hjemmeboende eldre med selvmordsrisiko. Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke helsepersonells erfaringer med selvmordsrisiko hos hjemmeboende eldre personer. Metode: Studien har et eksplorativt og deskriptivt design og en hermeneutisk tilnærming. Vi foretok seks kvalitative dybdeintervjuer med ansatte i hjemmetjenesten i en stor og en liten kommune i Norge. Deretter gjennomførte vi tematisk innholdsanalyse av intervjuene. Resultat: Analysen viste at helsepersonell i hjemmetjenesten erfarer at mange eldre synes at tilværelsen er meningsløs, blant annet fordi de føler seg ensomme og som en belastning for andre. Informantene påpekte også at det er varierende grad av selvmordsforebyggende tiltak, og at organiseringen av hjemmetjenesten påvirker kvaliteten og kontinuiteten i kontakten med de eldre. I tillegg vektla de at det finnes få lavterskeltilbud for eldre som virker selvmordsforebyggende. Konklusjon: Kompetanse hos helsepersonell i hjemmetjenesten er avgjørende for å kartlegge selvmordsrisikoen hos hjemmeboende eldre. I tillegg har det stor betydning at tjenesten er organisert på en måte som fører til kontinuitet og forutsigbarhet for pasientene. Dette er viktig for å utvikle en god relasjon til den enkelte pasienten, noe som igjen gjør det lettere å oppdage selvmordsrisiko. Tilstrekkelig tid er også avgjørende for dette arbeidet.