| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven belyser hvordan systemiske familieterapeuter opplever å arbeide med foreldrekonflikter i en barnevernfaglig kontekst. Studien bygger på fire kvalitative forskningsintervju av familieterapeuter som jobber tiltaksrettet i kommunal barneverntjeneste. For å gi mening til disse familieterapeutenes opplevelser har jeg benyttet en analysemetode inspirert av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). Ved hjelp av denne analysemetoden kom jeg frem til fire hovedfunn:
• Påvirkning på ulike måter i arbeidet med foreldrekonflikt
• «Fastlåste mønstre»
• «Til barnets beste»
• Samarbeid internt og eksternt
Hovedfunnene er et resultat av familieterapeutenes beskrivelser og mine tolkninger. Funnene presenteres kronologisk og drøftes med relevant teori og funn fra tidligere forskning. Mitt hovedperspektiv i drøftingen av funnene er det systemiske.
Studien viser at foreldrekonflikter, sett opp i mot andre problematikker, oppleves som de vanskeligste sakene i barneverntjenesten. Arbeidet med foreldrekonflikter beskrives som emosjonelt krevende og til tider utmattende. En faktor som gjør disse sakene krevende er de kroppslige reaksjonene familieterapeutene kjenner på som følger av kontakten med familiene. Denne påvirkningen ses imidlertid ikke på som ensidig negativt da påvirkningen også gir informasjon om et engasjement for familiene, og som en ressurs til å finne konstruktive veier ut av konflikten.
Det fremkommer at familieterapeutene opplever familiens hjelpebehov som større enn de har ressurser til å bistå. Dette da konfliktene mellom foreldrene gjerne har pågått så lenge at de ses på som svært «fastlåste» på det tidspunktet de kommer i kontakt med III barneverntjenesten. Familieterapeutene savner et tettere samarbeid med flere instanser rundt familiene rammet av foreldrekonflikt, da spesielt familievernkontoret.
Mitt inntrykk er at familieterapeutene har en god del kunnskap om relasjonelle konflikter i et systemisk perspektiv. Det fremkommer imidlertid at familieterapeutene opplever det som utfordrende å tilpasse de systemiske prinsippene til den barnevernfaglige konteksten.
Familieterapeutene er alle tydelige på at prinsippet om «barnets beste» er deres hovedfokus i arbeidet med foreldrekonflikter. De er også samstemte i at barnets beste i denne sammenhengen er at foreldrene får veiledning knyttet til å skjerme barnet for konflikten. Likevel blir det sjelden tilrettelagt for barnets deltakelse i samtaler med foreldrene.
Studien viser at arbeidet med foreldrekonflikter er tidkrevende, og at tidsrammen for arbeidet oppleves som et dilemma. På den ene siden ønsker familieterapeutene mer tid til rådighet for å kunne veilede foreldrene. På den andre siden kommer hensynet til at barnet, som så raskt som mulig, trenger å få på plass en trygg og utviklingsfremmende omsorgssituasjon – med fravær av konflikt.
Jeg håper denne studien er av interesse for de som ønsker mer kunnskap om hvordan det er å være den som skal hjelpe mennesker i høykonflikt. | en_US |
