«Folk som ikke snakker om været, snakker gjerne om sorg». En kvalitativ studie av Sjømannskirkens hjelpearbeid

Abstract

Denne masteroppgaven, som tar utgangspunkt i en fenomenologisk tilnærming/metode, er en kvalitativ undersøkelse av Sjømannskirken (Norsk kirke i utlandet) og de ansatte sitt hjelpearbeid med nordmenn i utlandet, som strever med sorg og/eller kriser. Undersøkelsen baserer seg på funn gjennom semistrukturerte intervjuer av ti ansatte i fire ulike sjømannskirker fordelt på tre kontinenter. Resultatene i undersøkelsen sier noe om hva slags type krevende situasjoner de ansatte har stått i, og på hvilke måter de ansatte selv var til hjelp. Videre viser funnene hva de ansatte selv mener kunne vært annerledes med Sjømannskirken, hvor opplevelsen av et «altoppslukende» arbeid, er et gjennomgående tema. Analysen av funnene tar også for seg på hvilke måter de ansatte selv mener de kunne gjort ting annerledes i de ulike situasjonene, og hvorvidt møter med de kriserammede har endret noe av informantenes egne holdninger, følelser og/eller kristne tro. Psykisk helsehjelp er også tatt opp som tema i analysen. I drøftingen tar jeg for meg to andre masteroppgaver. De to valgte masteroppgavene har det samme, overordnede temaet som i min egen oppgave, men de har likevel noen ulike innfallsvinkler. Jeg ser på likheter og forskjeller i selve funnene i de tre oppgavene, samt hvordan funnene knytter seg opp imot mine anvendte teorier på temaene sorg, kriser, utbrenthet blant kirkelige ansatte og personlige egenskaper i møte med kriserammede. I avslutningen/oppsummeringen knytter jeg trådene sammen og viser hovedfunnene i analyse- og drøftingsdelen.