| dc.description.abstract | Denne oppgaven søker å besvare spørsmålet om hvordan Den norske kirkes historiske prosess fra 1995, var når det kom til tematikken rundt LHBTQ+ som til slutt ledet opp til en beklagelse i Aftenposten, februar 2022, gitt av biskopene i Den norske kirke. Dette er en kvalitativ oppgave som tar utgangspunkt i ulike dokumenter for å kunne kartlegge historien, og metoden som er brukt er dokumentanalyse. Oppgaven søker også svar på hvordan disse funnene kan bringes inn i diakonifaget.
Denne oppgaven er skrevet i et diakonvitenskaplig perspektiv, og det vises også i oppgavens problemstilling til relevansen i Diakonifaget. For å svare på problemstillingen blir denne drøftet i lys av diakonifaglig teori. Teoriene som brukes er Plan for diakonis fire virksomhetsområder, Convivality, Profetisk diakoni og Heterotopisk diakoni.
Funnene i oppgaven viser at det har vært en gradvis utvikling i Den norske kirke. Den offentlige uttalte holdningen har gradvis utviklet seg fra et konservativt syn, til dagens mer liberale syn. Samtidig viser funnene i denne oppgaven at det fortsatt er en stor vilje for at Den norske kirke er åpen for at en kan ha ulikt syn når det kommer til denne tematikken.
Som utgangspunkt for Den norske kirkes uttalte holdning bruker jeg dokumenter fra Bispemøtet, Kirkerådet og Kirkemøtet. Andre viktige dokumenter har vært den nevnte uttalelsen fra Biskopene, samt «Homofile i kirken», «Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken», «Sluttrapport arbeidsgruppe for LHBT», og «Å være en sak. LHBT+: holdninger og arbeidsmiljø i kirken». | en_US |
