«Mind the gap». Om møte mellom mennesker med pasienterfaring fra psykisk helsevern og diakonale aktører
Abstract
Dette er en kvalitativ undersøkelse om hvordan møtet mellom mennesker med pasienterfaring fra psykisk helsevern og diakonale aktører arter seg, og hva som påvirker muligheten for slike møter. 10 personer er intervjuet: seks personer med pasienterfaring og fire personer som representerer diakonale aktører. De diakonale aktørene er diakon i menighet, Kirkens Bymisjon og prestetjeneste ved diakonalt sykehus.
Analyse av intervjuene viser at det er sjelesorg, sosialt fellesskap og medvandring de fleste av pasientinformantene ønsker seg. Det er en unison positiv holdning til diakonale tiltak slik de tradisjonelt utformes, også blant de informantene som ikke selv har en kristen tro. Pasientinformantene uttrykker misnøye med og forundring over hvor lite de vet om diakonale tiltak, både på sykehuset og utenfor. Det viser et behov for større fokus på kommunikasjon i diakonalt arbeid, slik den framtrer i John Collins sin teori om diakonen som mellommann, sendebud, budbringer eller tolk. Det er et gap både mellom ulike diakonale aktører og mellom diakonale aktører og pasientinformantene. Bedre kommunikasjon om diakonalt arbeid er et bidrag til myndiggjørende diakoni og til liv i mangfoldige felleskap slik disse teoriene beskrives av Carlos Ham og Tony Addy.
Pasientinformantene sier at de setter stor pris på menneskesynet de blir møtt med hos diakonale aktører. De opplever seg sett og møtt som de mennesker de er, på godt og vondt.
Diakonale aktører selv sier at de har et menneskesyn som gjør at de møter mennesker der de er i livet, ser det friske og ønsker sterkt å være til stede over tid. Det relasjonelle kristne menneskesynet er kanskje det viktigste redskapet diakonale aktører har i møte med mennesker med pasienterfaringer fra psykisk helsevern. Diakonale aktører kan gjøre mye for enkeltmennesker, men har lite redskap som er systemforandrende i arbeid for økt rettferdighet.
Det er de siste 10 åra kommet dokumenter både fra FN, Kirkenes Verdensråd og teoretikere innenfor diakoni hvor verdiene er å styrke arbeidet for menneskerettigheter, verdighet og medborgerskap for mennesker med nedsatt funksjonsevne.