Negotiating Church in China’s Red Province : A Lutheran Church in Hunan 1902-1951

Abstract

This study of the Lutheran church at the mission field of the Norwegian Missionary Society (NMS) in Hunan Province, China spans the years 1902-1951, beginning with the establishment of the first congregations, shortly after the arrival of the pioneer missionaries, and ending with the anti-Christian campaigns of the Chinese Communist Party and the eventual retreat of the missionaries. The case of the Lutheran church at the NMS mission field in Hunan has not, so far, been the subject of much scholarly attention. Most major contributions to this history of the church are written by former missionaries to an audience of NMS supporters. Instead of focusing on the missionary project, this dissertation aims to shed new light on the case, asking how the church developed in the interaction between Norwegian missionaries and Hunanese Christians. The missionaries who evacuated Hunan in 1949 brought with them an archive providing a unique opportunity to investigate the contact between Norwegian and Chinese individuals. In their aim to convert and transform society according to Christian principles, missionaries found themselves in constant negotiation with the cultural, social, and political practices and ideologies of Hunanese society. As China’s so-called “Red Province,” Hunan holds a special place in Chinese history. Mao Zedong originated from Hunan, and at the helm of nearly every movement in modern Chinese reform and revolution, we find Hunanese leaders. As the title Negotiating Church in China’s Red Province suggests, this dissertation aims to explore how the NMS church concept was negotiated within the Hunanese context of reform and revolution.

Studien av den Lutherske kirken på Det Norske Misjonsselskaps misjonsfelt i Hunan provinsen i Kina starter med etableringen av de første menighetene kort tid etter at pionermisjonærene ankom i 1902, og avsluttes med Det Kinesiske kommunistpartiets antikristine kampanjer og evakueringen av de norske misjonærene mellom 1949 og 1951. Så langt har det ikke vært så mye forskning på den Lutherske kirken i Hunan. De største bidragene er skrevet av tidligere misjonærer for et publikum av misjonsvenner. I stedet for å fokusere på misjonsprosjektet, søker denne avhandlingen å kaste nytt lys over dette caset gjennom å spørre hvordan kirken utviklet seg i interaksjonen mellom de norske misjonærene og de kinesiske kristne. Misjonærene som evakuerte i 1949 tok med seg arkivmateriale som gir en unik mulighet til å utforske kontakten mellom norske misjonærer og kinesiske kristne. Misjonærene arbeidet for konversjon og omskaping av det kinesiske samfunnet i henhold til kristne prinsipper, og befant seg dermed i en konstant forhandling med de kulturelle, sosiale og politiske praksiser og ideologier i det Hunanesiske samfunnet. Som Kinas såkalte «røde provins» har Hunan en helt spesiell plass i kinesisk historie. Mao Zedong kom fra Hunan, og vi finner Hunanesere i spissen for nesten alle bevegelser i moderne kinesiske reform og revolusjon. Som tittelen Norsk kirkebygging i Kinas røde provins tilsier, søker denne avhandlingen å utforske hvordan NMS sitt kirkebegrep ble forhandlet i møte med den Hunanesiske konteksten av reform og revolusjon.