«I praksis vert ein jævleg god i norsk!» - Eit deltakarperspektiv på praksis som del av arbeidsretting av norskopplæringa i introduksjonsprogrammet

Abstract

Denne masteroppgåva handlar om praksis som del av arbeidsrettinga av norskopplæringa i introduksjonsprogrammet, sett frå eit deltakarperspektiv. Føremålet med introduksjonsprogrammet og arbeidsrettinga av norskopplæringa er å styrke moglegheita for deltaking i samfunns- og arbeidsliv når det gjeld nytilkomne innvandrarar, som definert i introduksjonslova og læreplanen, som er ei forskrift til denne. I læreplanen ligg et sosiokulturelt synet på læring og språk, derfor dannar dette det teoretiske rammeverket for oppgåva. I dette synet er deltakarane i introduksjonsprogrammet deltakande aktørar i eiga læring, som vert skapt via språket i meiningsfull og direkte relasjon til andre, som utgjer eit sosialt fellesskap. Praksis som del av arbeidsrettinga av norskopplæringa er meint å tilby dette, med føremål om læring eller utbytte i form av å tileigne seg språk, få kjennskap til kultur- og arbeidsliv, i tillegg til å skaffe seg arbeidserfaring og danne nettverk som fører til vidare utdanning eller arbeid etter avslutta introduksjonsprogram. Problemstillinga er som følger: Kva utbytte har deltakarane i introduksjonsprogrammet hatt av arbeidspraksis som reiskap i norskopplæringa med tanke på å nå måla for introduksjonsprogrammet? Føremålet med oppgåva er å undersøkje kva deltakarane opplev som hensiktsmessig med tanke på å nytte arbeidspraksis som del av norskopplæringa for å på sikt nå måla deira for introduksjonsprogrammet, som er varig deltaking i arbeidslivet. Kva utbytte har dei hatt av denne forma for opplæring når det gjeld sysselsetting fem år etter tilkomst til Noreg? Kva faktorar meiner deltakarane hemmar eller fremjar til god kvalitet i arbeidsrettinga av norskopplæringa? Data vart samla inn ved å nytte kvalitative intervju med seg tidlegare deltakarar i introduksjonsprogrammet, som vart avslutta i 2017. For å analysere datamaterialet er det teke i bruk hermeneutisk metode, sett i samanheng med sosiokulturelle læringsteoriar og indikatorar for kvalitet i arbeidsrettinga av norskopplæringa. Dette var ikkje tilstrekkeleg for å få innsikt korleis faktorar verka negativt inn på læringsprosessane. Derfor vart dette sett i samanheng med teoriar om migrasjon og akkulturasjon. Funn frå oppgåva indikerer ein samanheng mellom oppfatning av eigen identitet i møtet med det nye, og dette handla om vilje til inkludering og tilpassing hjå praksisstadar og opplærings sentra. Ved tilpassing syner denne oppgåva at praksis som del av norskopplæringa kan gi gode resultat med tanke på måloppnåing for introduksjonsprogrammet, viss dei sosiokulturelle føresetnadane er tilstades. I desse prosessane ser det ut til at oppleving av 3 eigen identitet verkar inn på motivasjonen hjå deltakarar når det gjeld både læring og vellukka akkulturasjonsprosess. Dette indikerer at opplæringa og kvalifiseringa av nytilkomne vaksne er nøydd til å ta meir omsyn til samanhengen mellom identitet og akkulturasjon, som kan verte sikra ved tilpassing av opplæringa igjennom auka brukarmedverknad i introduksjonsprogrammet.

This master`s thesis is about the focus on using work- placed teaching methods in learning Norwegian as a second language as a part of the Norwegian introduction program for newly arrived immigrants to Norway, seen from the participants perspective. The purpose with the introduction program and the direction of work is to strengthen the possibility for participation in society- and work life for newly arrived immigrants, as defined in the introduction law and the curriculum. Behind the curriculum exists a sociocultural view on teaching and language, therefore this lays down the theoretical foundation for this thesis. According to this view the participants in the introduction program function as a participating party in their own learning, which is created via the language in a meaningful and direct relation to others, which thereafter creates a social community. Practical work as part of the work direction of learning the Norwegian language is meant to offer this, with the purpose of teaching and gaining in the form of learning language, and receive knowledge of culture and work life, in addition to acquiring work experience and create a network which leads to further education or work after finishing the introduction program. The research question is as follows: What gain has the participants in the introduction program had from practical work as a tool in the learning of Norwegian as a language, with the purpose of achieving the goals of the introduction program? The purpose of this thesis is to explore what the participants experience as meaningful whilst focusing on using practical work to reach the goals of the introduction program, which is permanent employment. What gain did they have from this form of teaching when it comes to employment five years after arriving to Norway? Which factors does the participants feel hinders or enhances good quality in the work direction of the learning of Norwegian? Data was collected by using qualitative interview with former participants in the work program, which was terminated in 2017. Method based on hermeneutics has been used to analyze the data material, considering sociocultural learning theories and indicators for quality in work direction of the learning of Norwegian. This analysis was not enough to get an insight into the factors which the informants meant affected the learning processes negatively. This was additionally seen in light of theories about migration and acculturation. Findings from the thesis indicate a correlation between perception of your own identity, and how this affects the participants identity, whilst meeting the new society. Research in this thesis indicate that a sense of identity play a deciding role when it comes to not only language learning, but also a successful acculturation process. This knowledge indicates that the teaching and qualifying of recently arrived adults needs to show more consideration to the correlation between identity and acculturation, which can be secured by adapting the teaching through increased user participation in the introduction program.