| dc.description.abstract | I denne kvalitative studien har jeg ønsket å få utvidet forståelse av den ikke-vitende posisjonens plass i veiledning av fosterforeldre. Studiens problemstilling og forskerspørsmål er følgende:
Hvilke erfaringer har familieterapeuter med å innta en ikke-vitende posisjon i veiledning av fosterforeldre?
1. Hvilke muligheter erfares med den ikke-vitende posisjon?
2. Hvilke begrensninger erfares med den ikke-vitende posisjon?
For å besvare problemstillingen har jeg intervjuet fire informanter med videreutdanning i familieterapi som jobber med veiledning av fosterforeldre på oppdrag fra den kommunale barneverntjenesten. Ved hjelp av Interpretative Phenomenological Analysis har jeg analysert og kommet frem til to hovedfunn med ni underfunn. Disse kan bidra til å utvikle forståelse for informantenes erfaringer knyttet til den ikke-vitende posisjon:
1. Verdier i praksis: a) varsomhet b) tro og tillit c) ubehag d) medmenneskelighet
2. Den komplekse veilederrollen: a) faglighet b) rammer c) maktaspektet, d) balansegangen, e) undring
Funnene er drøftet med utgangspunkt i studiens problemstilling, systemisk teori, samt annen relevant teori og forskning. Det fremkommer at informantene erfarer den ikke vitende posisjonens verdier som inspirerende og forbilledlig. Samtidig beskriver de det utfordrende å kombinere den med veilederrollens rammer. Å være veileder innenfor informantenes kontekst innebærer å formidle nødvendig kunnskap uavhengig av om fosterforeldrene selv ber om dette. Dette beskrives som nødvendig, men erfares samtidig begrensende med hensyn til forståelsen av den ikke-vitende posisjonens intensjon. I min jakt etter posisjonens plass i veiledning av fosterforeldre finnes flere spørsmål enn svar. Mitt håp er at studien kan inspirere til nye refleksjoner og spørsmål. | en_US |
